En kongelig affære

1. Caroline kommer fra England. Hva slags styresett er det i England?
   I England har de sin egen grunnlov og folket har ytringsfrihet. Deres styringssett er demokrati.
    
2. Hun gifter seg med kongen av Danmark-Norge. Hva slags styresett er det i Danmark-Norge?
   I Danmark-Norge er det enevelde til kongen. Kongen har all makten, det vil si at det er forbudt å true kongen eller si han imot. Folket har ingen rettigheter.
    
3. Hva er opplysningsfolk opptatt av?
   De er opptatt av frihet, fornuft og framskritt.
    
4. Hvorfor blir Caroline fratatt bøkene sine?
   Det er fordi at det er sensur på mange bøker i landet. De bøkene hennes ble sensurert på grunn av innhold som var ikke religiøst eller som handlet om opplysning. Det var et religiøst samfunn og slike tanker om et annet samfunn var forbudte. De nye ideene truet de gamle.
    
5. Hvorfor blir Struensee valgt til å være kongens lege?
   Noen venner av han informerte han om jobben. Han fikk jobben fordi at når kongen snakket om dikt og skuespill så svarte Struensee med sitater tilbake. Da fikk kongen et spesielt forhold til ham.
    
6. Hvorfor er noen skeptiske til Struensee?
   Det er fordi han har skrevet opplysningstekstet anonymt og gitt dem ut i avisa. Han tror på de nye ideene, på demokrati og ytringsfrihet.
    
7. Noter eksempler på at Caroline og Struensee er tilhengere av opplysningsfilosofien.
   De leser sensurerte bøker av forfattere som Roussea, hun rir uten kjole og ikke i damesal slik som damer skulle. De er i mot religion og er for frihet og rettigheter til alle.
    
8. Hvilke opplysningsfilosofer nevnes i filmen?
   De nevner Roussea, Voltaire og Locke.
    
9. Hvordan blir bønder behandlet på denne tiden?
   De blir behandlet som slaver, de straffes og pines ihjel for ikke å betale skatt eller for å si noe i mot religion og kongen. De trengte ikke nødvendigvis å si eller gjøre noe, de kunne bare så på feil plass til feil tid og bli straffet for det.
    
10. Hvordan kommer Struensee til makten?
    Han påvirker kongen med sine og dronningens ideer om opplysning. Kongen synes ikke det er gøy å skrive under på alle papirene, derfor skriver Struensee et dokument som sier at kongen slipper å skrive under på alt, at Struensee kan skrive under og at det er nok. Tror dokumentet sa “Kongen av Preussen”.
     
11. Hvilke forandringer forsøker Struensee og Caroline å få til i Danmark-Norge?
    De forsøker å innføre koppevaksine til alle samme fordi at koppe epidemien var kommet til landet og mange hadde allerede dødd. De ville også ha gatefeiere og gatelys, hjem for foreldreløse barn, avskaffe tortur og pine av bønder og fanger, avskaffe sensur og det veldig strenge religiøse forholdet til lovene.
     
12. Hvorfor gjeninnfører Struensee sensuren?
    Han gjeninnfører den fordi at det blir skrevet masse stygt om kongen, han selv og dronningen.
     
13. Hvorfor mister Strunesee makten?
    Han mister makten fordi moren til kongen og noen av medlemmene i kongressen lagde et falskt brev og fant fram tekstene han hadde skrevet. Også fikk kongen vite at den andre ungen som kom tilhørte Struensee og ikke han selv.
     
14. Hvor historisk korrekt tror du filmen er?
    I historien så står det at kongen hadde et psykisk problem og at kongen hadde Struensee som doktor. At Struensee styrte Danmark-Norge en stund mens han var kongens lege. Men jeg er ikke sikker på om de fikk barn sammen.
     
15. Hva er ditt syn på Struensee?
    Jeg synes at Struensee i starten hadde gode tanker og ideer, men at han utførte forandringene for fort, han burde ha fått et bedre forhold til folket først, men han var revolusjonær og det han fikk utført var positivt, selv om det ble avskaffet etter hans død.
     
16. Hva kunne vært annerledes i historieutviklingen dersom Struensee hadde fått beholde makten?
    Kanskje det hadde blitt utført en revolusjon tidligere i Norge, slik at vi tidligere hadde kommet på samme linje med England. Jeg tror at det kanskje hadde vært mye uenigheter også på grunn av hans bakgrunn.

Kilder:

 En Kongelig Affære (2012)

http://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Struensee#Kronprins_Frederiks_oppdragelse

Norsk innvandringshistorie

Helt fram til 1970-tallet hadde Norge vært et heterogent land, men fra 1970 forandret det seg. Norge skulle fra nå av være et flerkulturelt land. Det finnes flere årsaker til at Norge ble et flerkulturelt samfunn og de har vært med på å forandre landet helt fram til i dag. Av mange har jeg valgt to hovedårsaker som førte til innvandring og et flerkulturelt land.

En årsak til at Norge ble et flerkulturelt land er at landet trengte arbeidskraft. Derfor begynte arbeidsinnvandringen, hovedsakelig i fra Pakistan i perioden 1970-1975, men også fra blant annet Tyrkia, Polen og Marokko. På et tidspunkt begynte økonomien å synke igjen og da kom innvandringsstoppen i 1975. Det var fordi at de ikke klarte å finne hus og arbeid til alle arbeiderne som kom. Innvandringen stoppet ikke for det, på grunn av familiegjenforeninger, de som hadde fått oppholdtillatelse fikk familien sin til Norge også. 
Når Berlinmuren falt så kom det polakker, i 1990 kom det kvoter som fikk 3 måneders arbeid. Polakkene jobbet blant annet som jordbærplukkere, selv om de hadde høy utdanning, men i dag har de bedre jobber. EØS-avtalen åpnet også for mer frihet mellom landegrensene. Da ble innvandringsstoppen fjernet. I dag er arbeidsinnvandringen styrt av behov for arbeidskraft, selektivt utvalg. 

Den andre årsaken er flyktninger som kom til Norge på grunn av krig. Flyktningene kom i perioden 1975-2000 og kom fra Bosnia, Kosovo, Albania og Vietnam (I følge dokumentaren Det nye landet). De kom på grunn av krig, vietnamesere ble plukket opp av norske båter og brakt i sikkerhet. Mange av de som flyktet på sjøen døde i forsøket. De kom også på grunn av maktskifte i landene som satte de som var motstandere av det nye regime i fare. 

Hvordan har utviklingen i fra 1970-tallet til i dag vært når det gjelder innvandring, integrering og rasisme? Er situasjonen blitt bedre, verre eller uforandret?
I begynnelsen når innvandringen begynte var det blandede reaksjoner hvor noen var skeptiske og andre var mer åpne for forandringer. I løpet av årene har de møtt motstand som rasisme og fremmedfrykt, de har blitt behandlet dårlig og blitt sett ned på. Det har gått så langt at blant annet en gutt som het Benjamin Hermansen ble drept av rasister. Det har forbedret seg en del fram til i dag. Nå er Norge et flerkulturelt samfunn, allikevel har det vært hendelser som gjør at det kan virke som om rasismen er på vei tilbake mot forskjellige folkegrupper. Det har blitt gjennomført blant annet to aksjoner som allikevel viser at det er et ganske samlet folk mot rasismen og undertrykkelsen av minoriteter, muslimer som slo ring omkring synagogen i Oslo og nordmenn som slo ring om moskeen. 

Kilder:
http://nyhederne.tv2.dk/udland/2015-02-28-nordmaend-danner-ring-om-moske-i-solidaritet
http://www.dr.dk/Nyheder/Udland/2015/02/21/0221194019.htm

Relevante sider i Tidslinjer 2: Kapittel 21 (s.416-417) Dokumentar: Det nye landet - Norsk innvandringshistorie (2010)

Slutten på den kalde krigen

Hvem var Ronald Reagen og Mikael Gorbatsjov?
Reagen var USA sin president i perioden 1980 og utover og Mikael Gorbatsjov var Sovetunionen sin president. Begge var viktige personer for endelsen av den kalde krigen og Berlin murens fall.

Hvorfor ble Berlin muren revet?
Berlin muren ble revet fordi at Sovjetunionen fikk en ny president, han sa gjør hva dere vil, dere skal få velge om dere vil være kommunister og under Sovjets styre. Det var også misnøye i Vest-Berlin, generelt vest-Tyskland, og når Sovjetunionen ikke lenger støttet DDR-styret i vest-Berlin så tok folket over og rev ned muren mellom øst og vest.

Hvorfor ble det slutt på kommunismen i øst Europa?
Det var fordi at Garbatsjov sa at vi skal endre vårt samfunn, bli mer åpne, demokratiske og ha en økonomisk reform. Han sa at landene kunne velge, for Sovjet skulle ikke lenger hjelpe med støtte til kommunistiske land.

Hvorfor gikk Sovjetunionen i oppløsning?
Det er fordi at når Sovjetunionen ikke lenger støtte de kommunistiske landene, ble det mye opprør mot kommunismen, de ga også fra seg flere land slik at de skulle få sin frihet. Ga halvøya Krim til Ukraina som en gave også. Sovjetunionen sank med kommunismens fall.

Når og hvorfor tok den kalde krigen slutt? (ER den kalde krigen egentlig over?)
Den kalde krigen tok slutt når Gorbatsjov kom til styre i Sovjetunionen og når han trakk tilbake støtten til kommunistiske land og ga dem rett til å bestemme selv hva slags situasjon de ville ha. Historien sier at den kalde krigen endte med murens fall og Gorbatsjov til regjeringen, men i dag er det enda et anstrengt forhold mellom USA og Russland, nå når Russland bryter lover og tar tilbake "gaven" til Ukraina, halvøya Krim og de har enda atomvåpen som kan gjøre stor skade.

Ekstraoppgave for de som sikter mot over middels karakter:

Historikerne har ulike syn på hvem som har skylden for Den kalde krigen. Disse synene kan deles inn i tre retninger: tradisjonalister, revisjonister og postrevisjonister. (s.326-327) Forklar kort forskjellen på de tre og drøft hvorfor historikerne har ment ulikt om dette. (ca en halv side)

Tradisjonalister: Det var de vanligste historikerne under den kalde krigen og de ga Sovjetunionen skylden for den kalde krigen, i mens USA måtte ta oppgaven med å stoppe Sovjetunionens ekspansjon i Øst-Europa. Kampen var ideologisk og nødvendig for frihet, demokrati og menneskerettigheter mot Sovjetunionens kommunisme og verdensrevolusjon. 

Revisjonister: De var mer kritiske til USA og kom som en reaksjon på tradisjonalistenes syn. De så kritisk på at USA hadde gått inn i så mange land og at de med all deres økonomiske støtte prøvde å fremme kapitalismen. Med tanke på Sovjetunionen hadde blitt utsatt for vestlige angrep mente de at Sovjet fikk en trygghet av våpnene. 

Post-Revisjonisme: Det er de som mente at begge land var gjensidig skyldige i den kalde krigen. Begge landene var skeptiske på hverandre og dermed utgjorde de begge en trussel mot hverandre og det skapte konflikter. De mente at det var en ideologisk konflikt, men ville få frem forskjellige syn og motforestillinger. 

Det har vært delte syn på hvem som har skylden for den kalde krigen og slik er det enda. På grunn av den intense stemningen mellom landene har det ikke vært så lett å få tak i kilder for historikerne, spesielt kilder i fra Sovjetunionen. Historikere i fra sovjetisk og øst-europeiske land har kommet fram og sagt at Stalin hadde mye av skylden, men at det ikke fantes bevis på utsagnene. Også at vesteuropeiske land var med på å dra inn USA i krigen ved bindene kontrakter og ønsker om økonomisk bistand. 

Kilde:

Tidslinjer 2, Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt, H. Aschehough & Co. (2008)

Konflikter og avkolonisering etter 2. verdenskrig

Cuba:

Hvorfor brøt konflikten/krigen ut?

Cuba krisen brøt ut pga. terrorbalanse og krigsfrykt. Både USA og Sovjetunionen forbedret våpnene sine. Det var også fordi at Fidel Castro gjennomførte en revolusjon på Cuba, han støttet kommunismen og da trådde USA inn med økonomiske straffetiltak og støtte til motstanderne av kommunismen og det nye regime.

Hvordan endte det?

USA hadde atomvåpen i Tyrkia rettet mot Sovjet og Sovjet på Cuba rettet mot USA, etter tretten dager med trusler mot hverandre forlangte Kennedy at Sovjet fjernet sine atomvåpen fra Cuba og da gjorde USA det samme. Det endte uten en atomkrig. 

Hvem sin skyld var det at konflikten/krigen oppstod?

Egentlig vil jeg si at både Sovjetunionen og USA hadde skylden. Begge landene drev med opprustning mot hverandre, så fant Sovjetunionen en base som virkelig satte press på USA i Cuba, samtidig som at Sovjetunionen var truet av våpnene i Tyrkia. Også tok et kommunistisk regime styre i Cuba og USA gikk inn for å hjelpe til å fjerne det kommunistiske styret, som var en alliert av Sovjetunionen. 

Hvorfor sees konflikten/krigen som en del av den kalde krigen?

Det er fordi at etter 2. verdenskrig satte USA i gang med kampanjer for å forhindre at kommunismen spredde seg. Samtidig som at Sovjetunionen var i gang med å spre kommunismen til andre land. Opprustningen deres var heller ikke bare trusler mot hverandre, men det var en maktkamp og en trussel mot hele verden. 

Avkolonisering:  

Hva er en koloni? Kolonisering?
En koloni er en del av et land som er blitt tatt over av et annet land. F.Eks. øyer i Asia og deler av Afrika.

Hvilke land hadde kolonier etter 2. verdenskrig?
Etter andre verdenskrig var det mange europeiske land som hadde kolonier, det var blant annet Frankrike, Storbritannia, Portugal, Italia, m.f.

Hva menes med avkolonisering?
Det betyr at hvis et land er en koloni, så trekker kolonimakten seg ut av landet og de får selvstendighet fra kolonimakten.

Hva var årsakene til avkoloniseringen og hvordan foregikk det?
Årsakene var blant annet misnøye i koloniene. De ville ha et selvstendig land og ikke være under et annet land sitt styre, da kunne de også velge sitt eget styre og ha egne partier. I noen land foregikk det ganske rolig for seg og kolonimaktene trakk seg ut etter demonstrasjoner og protester mot styre, men i andre land så var det krig mellom kolonimakten og folket. I de britiske koloniene gikk det relativt fredelig for seg, men i de belgiske koloniene i Kongo ble det en blodig krig mellom den belgiske regjeringen og folket i kolonien, fordi at Belgia ikke ville gi fra seg kolonien.

Hvilke virkninger har koloniseringen hatt for landene som ble selvstendige?
I de franske koloniene hang dannelsen igjen en stund, byene ble værende slik som da franskmennene hadde bygd dem, men de tydelige tegnene ble fjernet, som statuer. De snakker enda fransk i koloniene, så språket ble gjennværende i landene. Et eksempel på et land hvor de snakker fransk enda er Senegal. I land som Sør-Afrika beholdt de styremåten med et folkevalgt styre og forskjellige partier, noen av de nye skikkene ble værende igjen.

Fortell om ett av områdene som ble avkolonisert: Hvilket land hadde det som sin koloni? Hvor lenge? Hvordan foregikk avkoloniseringen? Hvordan går det med landet i dag?
India var et av landene som ble avkolonisert. De var en del av det britiske imperiet og var det første landet som fikk sin frihet i fra kolonimakten. India var en koloni i perioden 1858–1947, da var både India og Pakistan et samlet land. Avkoloniseringen begynte med Mahatma Ghandi, han var en frihetsforkjemper som kjempet for Indias frihet. Hans metoder var ikke voldelige, så de besto av fredelige og våpenfrie demonstrasjoner, han brukte bare ord som sitt våpen. Etter at kolonimaktene trakk seg ut ble India og Pakistan to forskjellige land, religiøse sammenstøt tok livet av mange mennesker som bodde på "feil" side av grensene. I dag er India et selvstendig land som sammarbeider med England. Pakistan har ikke noe tydelig sammarbeid med England i dag, og det har vært borgerkrig i landet etter avkoloniseringen og splittelsen fra India.

Kilde:
Tidslinjer 2, Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvag, Eliassen og Skovholt. H. Aschehough & Co (2008)
Avkolonisering (20 min dokumentar BBC: Folkets århundre)

Norge etter 1945

Spørsmål om 1950- og 1960-tallet

Hvilke utfordringer stod Norge overfor i  1945?(394)

De nordligste delene av landet lå i ruiner etter at tyskerne bombet alt før krigen endte, det var også generelle ødeleggelser i byene, nye boliger måtte også bygges opp igjen og næringslivet måtte komme i gang.

Hvilke store endringer skjedde innen jordbruk, skogbruk og fiske? (s.396)

De store endringene innenfor jordbruk, skogbruk og fiske kom av moderniseringen som ble gjennomført. Blant annet innenfor jordbruk ble det tatt i bruk mange fler traktorer enn tidligere og da sank bruken av hest betraktelig. I skogbruket begynte de å bruke motorsag i stedet for en vanlig sag. Innenfor fiskeriene ble fler trålere tatt i bruk og de kunne da dra lenger ut i havet for å fiske, derfor sank kystfiske. Antallet arbeidere innefor disse tre næringsveiene ble færre fordi det var sammenslåinger og med større båter trengte de ikke like mange arbeidere, allikevel gjorde dette at den samlede driften ble like bra som før krigen.

Hvilke endringer skjedde innen transportsektoren? (396)

Moderniseringen kom til byen også, antallet biler økte etter at rasjoneringen på biler ble opphevet. Med så mange flere biler på veiene krevde det utbyggning av nye og bedre veier, boliger ble laget litt utenfor sentrum transport ikke var et stort problem. Litt senere ble også ferje og skipstrafikken modernisert, både innenlands og utenlands. Jernbanen ble elektrifisert, ikke mer damptog og da gikk det raskere. Etter krigen ble også flytransporten viktigere og noen år senere ble "DNL" dannet. Pga. økonomiske problemer og ulykker ble det heller satset på SAS og da økte flytrafikken i årene som gikk.

Hvorfor kalles denne perioden for en ”oppbruddstid”? (s.398)

Det er fordi at folk dro til byer og tettsteder for å finne arbeid, innenfor industri og tjenestenæring. Skulle de unge gå på skolen måtte de også flytte inn til sentrum for å bo nærmere skolen.

Hva gjorde at levestandarden økte for folk flest? (s.399-340)
Når regjeringen tok over den politiske økonomien og det ble en blandingsøkonomi og rasjonering av ressurser gikk levekårene opp for alle, til og med de veldig fattige. Da ble også barne og syketrygd innført, skolevesenet ble forbedret og barnehager. 

Hvilke forbruksvarer ble vanlige? (402)
Støvsuger, radio, kjøleskap og elektrisk komfyr. Fjernsyn, jeans, coca cola og t-skjortene.

Hvem ble kalt for Landsfaderen? (403)
Landsfaderen var Einar Gerhardsen.

Hvilket politisk parti spilte en ledende rolle i perioden 1945-1965?
Arbeiderpartiet

Hva var Kings Bay-saken og hvilke konsekvenser fikk den? (405)
Det var en stor gruveulykke på Svalbard, som kostet Gerhardsen regjeringen.

Hvilken side stod Norge på under den kalde krigen? Hvorfor? (406)
Norge ville egentlig være nøytral, men det ble klart at de måtte inngå en forsvarsavtale for å kunne beskytte seg mot angrep. Norge sluttet seg til den vestlige forsvarsalliansen. Og godtok Marshall hjelpen for å få  et sterkere forsvar sammen med USA.

Når og hvorfor ble Norge med i NATO? Hva er NATO?
NATO ble dannet i 1949 og Danmark, Norge og Island ble medlemmer. NATO er en forsvars og våpenavtale i norden som gjør at Russland ikke kan angripe Norge. 

Hvem var Trygve Lie? (407)
Han ble FNs første generalsekretær og det bidro til at Norges posisjon ble styrket.

Hvordan ble minoriteter behandlet? (408-409)
Det foregikk en fornorskningspolitikk ovenfor samer og kvener. Tatere, ble utsatt for undertrykking og noe forfølgelse, det innebar blant annet tvangssterilisering og mer. Barnehjemsbarn ble utsatt for seksuelle og andre overgrep.

Spørsmål om 1970- og 1980-tallet

Når startet ”olje-eventyret” i Norge? (412)
Oljeeventyret startet i 1969 da oljen ble funnet i Nordsjøen, driften startet i 1971 og fra 1975 var Norge en oljeeksporterende stat.

Hva vil det si at Norge har gått fra å være et industrisamfunn til å bli et tjenestesamfunn? (414)
Fram til 1970 var industrien den ledende sektoren i landets økonomi, men i 1970 sank industrien i løpet av de ti årene. Det var fordi at de ikke kunne konkurrere med lavkostnadsland sin industri, som tekstil og produsenter av sko. Når industrien sank så mistet mange arbeiderne jobbene sine og da økte tjenestesamfunnet. Da økte arbeidet innenfor handel, transport, bankvesenet og andre næringer, men også innenfor oppbyggingen av velferdsstaten.

Hvordan har familiemønsteret endret seg? (415-416)
Det ble vanligere at yngre par flyttet sammen uten og gifte seg, for så å få barn utenfor ekteskapet. Ugifte par som bor sammen heter "Samboere" et nytt utrykk som kom pga. denne radikaliseringen. Kvinnen var ikke bare hjemme lenger, de begynte å arbeide mer utenfor huset. Med økende antall kvinner i arbeid økte også skillsmissene fordi kvinner ble mer selvstendige og kunne forsørge seg selv.

På hvilke ulike måter er det kommet innvandrere til Norge i tida etter 1970? (416)
De er kommet på grunn av arbeid, de kom som flyktninger og asylsøkere og som medlemmer av EU med rett til å søke om arbeidstillatelse.

Når og hvorfor ble det innført innvandringsstopp i Norge? (416)
Det ble innført innvandringsstopp i Norge i 1975, på grunn av at den norske økonomien sank og arbeidsløsheten steg.

Hva bestod medierevolusjonen i? (418)
Medierevolusjonen besto i at både radio og fjernsyn ble utviklet. NRK mistet sitt monopol på kanalene og nye lokale radiostasjoner vokste fram, nye fjernsynskanaler vokste fram og reklame ble lovlig i sendingene. Etter 1990 ble internett og PC mer vanlig og de nye mobiltelefonene også. Det gjorde også at kommunikasjon ble enklere og bruk av data økte.

Hva kjempet den nye kvinnebevegelsen for, og hva oppnådde de? (420)
Kvinnebevegelsen kjempet i mot kvinneundertrykkelse og for kvinnefrigjøring, retten til å ta arbeid utenfor hjemmet. Mannen skulle også ha en rolle på lik linje med kvinnen i familien og i hjemmet. Det gjaldt også seksuell undertrykkelse og fri abort. Likestillingsvedtaket kom også.

Hvilken annen bevegelse vokste frem på 70-tallet? (421)
Den andre bevegelsen som vokste frem var Miljøverndepartementet i 1972. Deres viktigste oppgave var å forhindre inngrep i naturen som vannkraftutbygging.

Hvordan kan vi si at samene i Norge har styrket sin stilling i tiårene etter 1970?(421)
Etter at Samenes Riksforbund ble stiftet begynte de å styrke samenes stilling ved å fremme kultur og språk innenfor skolen og samfunnet. De skulle ikke bli radikalisert av regjeringen. På universitetet i Tromsø begynte de å forske på samenes kultur og språk.

Hva kan forklare at Norge stemte nei til EU, både i 1972 og 1994? (426)
Siden Norge allerede hadde vært i "union" før var det ikke et ettertraktet ord for landet. Landet ville ikke være styrt av andre igjen, etter oljefunnet var EU heller ikke økonomisk nødvendig. Oljen gjorde at Norge var et land med lavere arbeidsløshet og mindre sosiale forskjeller sammenliknet med de fleste EU landene.

Hva er Gro Harlem Brundtland kjent for?  (427-428,436) 
Hun var den første kvinnelige statsministeren i Norge


Kilde:
Tidslinjer 2, Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. H. Aschehough & Co (2008) 

Kildebruk

1) Hvilke kildekritiske spørsmål må du stille når du innhenter informasjon om mikropersonen. (f.eks. bestemor)
Når du skal hente informasjon i fra mikropersonene må man tenke på alder og perioden du spør om. Om det er bestemor du intervjuer må du huske på at det kan være lenge siden hendelsen skjedde. Det er også greit å kunne noe om den perioden og makrohistorien slik at du kan sammenlikne det med mikro historien. Det kan være viktig å spørre flere personer som kanskje har hørt denne historien, slik at de kan bekrefte eller avkrefte om historien er lik som den de har hørt tidligere eller om den er annerledes. I blant er det noen deler av en historie som de kanskje ikke vil fortelle av flere grunner, for eksempel "mørke" sider, ting de ikke er stolte av. 

2) Gi en kildekritisk vurdering av følgende kilder:

Kildekritikk går ut på å finne ut hvor godt egnet en kilde er til å belyse en problemstilling.

• Hvem har skrevet kilden?
• Hvilke faglige kvalifikasjoner har opphavsmannen?
• Jo mer informasjon du finner om opphavsforhold (opphavsmann, tid, sted osv), jo mer kan du si om hvor egnet og troverdig den er som kilde.

Kilde 1: Dårlig kilde:

Dette er en side på VG hvor alle folk kan delta med sine meninger, noen er anonyme også slik at du ikke vet hvem dette er. Som regel er det ikke alder på noen av disse personene heller og folk kan skrive hva som helst, det skjer kanskje at det er en med riktig kunnskap som kommenterer, men dette er ikke en god eller troverdig kilde.

Kilde 2: Dårlig:

Denne presentasjonen er skrevet av en som heter Håvard Espejord. Det er mest sannsynlig en elev, fordi kildene er mamma, pappa, wikipedia, kosmos 10 som er en lærebok og diskusjonsside. På grunn av diskusjonssiden kan dette være en dårlig kilde, men samtidig så har personen brukt en lærebok også.

Kilde 3: God kilde:

Jeg tror at denne teksten igjen er skrevet av en elev fordi det er i fra wikispaces og det er en side elever bruker, navnet på forfatteren her er kanskje Historie3IFB. Men den eneste kilden som personen har skrevet ned til oppgaven er "Portal verdenshistorie etter 1750, 2. utgave, 2 opplag, 2008 Abrahamsen, Dyrvik m.m. Kapittel 20." Han refererer også til wikipedia sider om blant annet Trumandoktrinen, allikevel tror jeg dette er en kilde du kan bruke, men kan være greit å sammenlikne med andre kilder.

Kilde 4: Dårlig:

Daria.no er en side hvor studenter og elever legger ut oppgaver og henter sider, helt siden vi begynte på skolen har vi fått beskjed om IKKE å bruke Daria.no som kilde. Siden har en forfatter og mye av informasjonen er riktig, men i kommentarene er det fler personer som har funnet feil i kildene. Dette er ikke en så pålitelig kilde å bruke til oppgaver.

Kilde 5: God og trygg kilde:
Forfatteren av denne kilden er Inga Berntsen Rudi, når en trykker på navnet hennes nederst kommer det et avsnitt hvor det står hvem hun er og hva hun jobber med i tillegg til hennes arbeids bakgrunn. Hun har brukt blant annet wikipedia og globalis som kilder, men også en lærebok.


Jeg ville ikke brukt kilde 1, 2 eller 4, fordi dette er kilder som virker useriøse. Det er også elever som har skrevet det og to av kildene er diskusjonssider. Kildene som er oppgitt til oppgavene er ikke så trygge, spesielt "mamma og pappa".
Jeg kunne brukt kilde 5 og 3 fordi at kildene i bakgrunn er gode og jeg har vært inne å sett på dem, den ene inneholder også informasjon om forfatteren som viser at hun er seriøs.

Okkupasjonstida i Norge 1940 - 1945

Les igjennom Grimnes [et.al] (2008). “kapittel 15” i Tidslinjer 2 . Får du inntrykk av at nordmenns handlinger under okkupasjonstida fremstilles i et positivt lys, negativt lys eller balansert lys?
Etter å ha lest kapittelet vil jeg si at nordmenns handlinger blir framstilt i et noe variert lys, etter hvert som ting endret seg. I starten virker det som at landet er ganske samlet i kampen mot okkupasjonen. Regjeringen er helt i mot at landet skal overgi seg og kongen vil heller gå av enn å gi Quisling og NS makten i landet. Videre var mesteparten motstandere av NS, men det var en liten del som støttet dem, det å kjempe mot NS var farlig. De ble drept om de ble funnet, derfor virker det som at folket ble splittet. Mot slutten blir skillet tydelig beskrevet, spesielt om kvinnene som hadde vært sammen med tyske soldater. De ble dårlig behandlet etter okkupasjonens slutt, barna deres ble heller ikke godtatt. Det viser hvordan krigen og okkupasjonen klarte å splitte folket, og hvordan de som hadde støttet NS ble utstøtt. 
Det begynner positivt med et samlet motstands fylt land som står i mot okkupasjonen uansett, så endres det litt og folket begynner å splittes når landet ikke lenger kan stå i mot Tyskland. Til slutt blir nordmenn satt i et dårlig lys når de lar flere mennesker henrettes og dømmes på grunn av at de har støttet NS. Det er negativt med kvinnene som har fått barn med tyske soldater, men samtidig er det de som har hjulpet NS på andre måter, de var ikke uskyldige, de fortjente kanskje å bli straffet.

Les igjennom kildene i dette dokumentet. Skriv en liste over hvilke kilder som gir et positivt bilde av nordmenn under krigen og hvilke som gir et negativt bilde av nordmenn under krigen. Begrunn.
Sitatene som gir et positivt bilde av nordmennene er 1.
Ut av alle kildene vil jeg si at det bare er et sitat som er positivt og det er det første.
Om norsk motstand

«Det gikk ikke å knekke nordmennene. Vi trossa tyskerne og de norske forræderne på alle måter, spredte nyheter utafra som tyskerne ikke ville vi skulle få rede på, nekta skolebarn nazistisk opplæring, laga hemmelige organisasjoner som øvde seg i våpenbruk, og mange andre ting. Til slutt var det bygd opp en motstandsfront som omfatta hele landet.»

Vi ere en nasjon vi med, Aschehoug 1946

Dette sitatet viser at motstandsstyrken som ble bygd opp var sterk og omfattet hele landet. At de sto i mot alle nazistiske midler og hindret sine barn i å bli "nazifisert". Dette passer med de som var en del av Milorg. Det beskriver et samlet land som er villige til å stå sammen for ikke å bli okkupert.
De negative sitatene er 2, 3, 4, 5, 6, altså resten. De viser at nordmenn begynte raskt å jobbe sammen med tyskerne, til og med før okkupasjonen var klar. Det var ikke så mange som sto i mot tyskerne. De fleste norske soldatene meldte seg inn i NS og ikke inn i den norske hæren i England, med andre ord jobbet de med fienden. Norske politimenn gjorde også arrestasjoner av jødene og jobbet i fangeleirer hvor de tok livet av hundretusener av krigsfanger. Dette viser en helt annen side av historien enn hva man hører om.

Hva menes med “fortida er ikke hva den en gang var”?
At den fortida vi kjenner hvor Norge var motstandere av nazismen og kommunismen. At vi gjorde en god jobb under krigen og at alle var i mot Hitler ikke er sannheten. Fortida er ikke hva den en gang var, fordi at sannheten er at det var mange nordmenn som hjalp tyskerne under krigen, noen ved terror og andre med annet arbeid.

Drøft hvorvidt følgende sitat er historisk korrekt ved å trekke inn kildene under: ”Krigen hadde testet nordmenns moralske holdninger og de hadde bestått prøven.”
Etter å ha lest kildene vil jeg si at det kanskje er noe blandet, men hovedsaklig vil det være feil. Fordi det var så mange som deltok og hjalp tyskerne med varer de trengte. De fulgte ordrene om blant annet å drepe krigsfanger og deportere jødene ut av landet. 

De som jobbet i motstandsbevegelsen Milorg og de som var i den avsatte regjeringen var med på de allierte sin side, men det viser at de ikke hadde mye kontroll over hva som skjedde omkring i Norge. De som meldte seg inn i krigen i England og hjalp til med å sprenge tungtvanns anlegget på Rjukan, det er de som passer inn i den delen av historien vi kjenner til i dag. Det er de som passer med sitatets betydning.