Den industrielle revolusjon: Årsaker og virkninger

Forklar årsaker til at den industrielle revolusjon startet.

Les s.22-29 og 110-111 og lag en oversikt over positive og negative virkninger av industrialiseringen.

Ekstra for de som sikter mot minst en 5er: Les igjennom kildene på s. 91-92. Bruk kildene og det du har lest til å begrunne om du støtter pessimistene eller optimistene sitt syn på den industrielle revolusjon. Trekk inn både et kortidsperspektiv og et langtidsperspektiv.

En årsak til at den industrielle revolusjonen startet var en sterkt økende befolkningsvekst i blant annet Storbritannia, hvor det hele startet. En økende befolkning krevde også flere varer, som mat og klær. Dette gjorde at fabrikker og industri måtte bli mer effektive slik at det ble produsert nok til å dekke behovet, fordi behovet for billigere klær økte. Behovet for transport økte også da de ble flere i byer og bygder. Jordbruket hadde allerede begynt å utvikle seg litt i forkant av selve revolusjonen, det gjorde også at jordbruket ble mer effektivt da de blant annet hadde tatt i bruk ljåer med jern "spiss" på, som gjorde at de kunne slå kornet lettere enn med en treljå. Urbaniseringen økte, det krevde at hygiene forholdene, antall boliger og arbeidsplasser økte.

Positive:
En økende velstand var positivt, leveforholdene ble bedre for mesteparten av landenes befolkning. Urbaniseringen begynte, folk flyttet til byene for der var det arbeid å få. En ny fattiglov ble utviklet og det gjorde at de fleste fikk noe å leve av ved å besøke fattighus. Politikerne reagerte på barnearbeidet, det gjorde at de utviklet en ny lov som begrenset barnearbeidet. Lovene som støttet arbeiderne ble endret til fordel for arbeiderne. Transportsystemene ble utviklet og senere de sanitære forholdene. Globaliseringen økte, med telegrafen og morsekodene fikk de kontakt med andre land enn sitt eget. Våpnene ble bedre og mer effektive.

At britene ble en av verdens fremste økonomiske stormakter i landet kan både ha vært en positiv og en negativ grunn, for britene var det positivt og for flere land som hermet og ble påvirket av deres industrielle endringer. Det kan ha vært negativt for deler av befolkningen også, pga. arbeidsløshet og forurensning.

Negative:
Det førte også til et større klasseskille i verdenssamfunnet mellom de industrialiserte i nord og de råvareproduserende i sør. Det brakte også med seg miljøproblemer som forurensning og utslipp av giftige klimagasser, fra blant annet kull industri. I dag har det skapt problemer med globaloppvarming. Arbeidere som tidligere hadde jobbet med håndtverk og jordbruk ble erstattet av maskiner, de måtte da jobbe i fabrikker. Det var lange dager med mye støy og støv i lufta, det førte til dårligere helse hos fabrikkarbeidere. Klasseskillet innenfor landene ble større og tydeligere, da middelklassen følte seg overlegne ovenfor arbeiderklassen. Byene var ikke klare for den sterke urbaniseringen, så husene og de sanitære forholdene var dårlig utviklet, det var lite rent vann og kloakken forurenset det rene vannet og gatene. Avfall ble kastet i gatene, gravlunder ble gravd opp slik at det ble plass til nye. Kull industrien gjorde at sola ikke trengte gjennom, du måtte ut av byene hvor lufta var renere. Barn og kvinner måtte jobbe under fryktelige forhold i fabrikker.

Pessimistene eller optimistene?
I denne situasjonen så har både optimistene og pessimistene rett, det var både gode og negative sider ved den industrielle revolusjonen. Jeg synes allikevel at pessimistene har tolket situasjonen best, basert på et kortidsperspektiv. I begynnelsen og under selve revolusjonen så var leveforholdene dårlige, og mye barnearbeid ble anvent på grunn av billigere produksjon. Folk bodde i trange boliger, ofte mange flere enn hva det var plass til og under dårlige hygeniske forhold. Arbeiderne hadde lange arbeidsdager og de nye kulldrevne fabrikkene førte til at luften i byene var dårlig.
Derimot over lang tid, så er jeg enig med optimistene. Hvis en går så langt frem som til verden i dag er vi avhengige av den industrielle revolusjonens arv. Vi bruker mobil, tv og komfyr daglig. Uten fabrikker hadde vi ikke fått produsert slike varer. Ofte er disse varene importerte og vi får tak i det på grunn av et utviklet transportsystem. Mesteparten av verdensbefolkning kjører og eier en bil, vi har tog som kan ta deg fra nord til sør i et land. Toget er arven etter de gamle dampmaskinene som ble oppfunnet under industrialiseringen. Hvis industrialiseringen ikke hadde skjedd ville kanskje samfunnet ha vært totalt annerledes i dag. Vi kunne ha jobbet på gårder eller fabrikker i stedet for å gå på skole, pcer og mobiler hadde kanskje aldri blitt oppfunnet og vi hadde kanskje skrevet med blekk og fjærpenn.
Hvis en holder med pesimisstene kunne en sagt at ressursene vi bruker i dag enda ville ha vært på de samme stedene som før, i havet, jorden og fjellet. Luften ville vært mindre forurenset og vi hadde hatt et friskere samfunn å leve i, et mye enklere liv uten all teknologi. Barn hadde jobbet sammen med foreldrene sine og fått hjemmeundervisning i husholdig arbeid.
Alt i alt, vil jeg si at jeg holder med optimistene. Det er fordi at utviklingen for arbeidere, teknologi og kunnskap har vært mer positiv enn negativ i mine øyne.


Kilde:
"Tidslinjer 2", Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. H.Ascheough (2008)
Kapittel: Del 1 1750-1850, side 22-29 og 91-92.
Kapittel: Del 2 1850-1914, side 110-111.
"Den industrielle revolusjon", Ingrid Aukan https://www.youtube.com/watch?v=9r6_lCMNYMQ
"Industrial Revolution", T. de Haan https://www.youtube.com/watch?v=JhF_zVrZ3RQ
"Flocabulary - Industrial revolution", FlocabularyYT https://www.youtube.com/watch?v=eutUTVpdWDc