Demokrati og industri

Hva er sammenhengen mellom opplysningstidens ideer og den Franske Revolusjon?
Selve ideene til opplysningstiden kom i USA, i de britiske koloniene. De var misfornøyde og fikk hjelp til å bekjempe britene av Frankrike. Etter å ha hjulpet fikk Frankrike en økonomisk krise i landet og etter en konferanse var ideene om like rettigheter til alle kommet til folket i Frankrike også. Dette førte til den Franske Revolusjon.


Hvordan påvirket Napoleonskrigene Norge?
Under Napoleonskrigene tok britene den Dansk-Norske flåten under sin kontroll. 
Napoleon sine kriger foregikk på begynnelsen av 1800-tallet og Norge var under Danmark. I 1807 begynte Britene med en blokkade som skilte Norge og Danmark fra hverandre. Det førte til hungersnød i Norge. Når Napoleon tapte krigen, var Danmark med på det tapende laget, dermed måtte Danmark gi fra seg Norge til Sverige. Dette ga Norge mer selvstendighet og egen grunnlov.

 

3. Hva er sammenhengen mellom opplysningstidens ideer og den norske Grunnloven?

Grunnloven ble skrevet når Norge var i union med Danmark. Det var under den franske revolusjonen, så den bygger videre eller baserer seg på ideene og tankene til opplysningstiden og den franske revolusjon. Liberte, Egalite og Fraternite, frihet, likhet og brorskap.
ikke enevelde, folket skulle bestemme, demokrati, menn over 25 år stemmerett.

3. Hvem hadde stemmerett i Norge i 1814?

Det var embetsmenn, bønder og byborgerskap som fikk stemmerett. Det var ca. 40 prosent av alle menn over 25 år, du måtte være 25 år for å kunne stemme.

5. Hva var forventet levealder tidlig 1800-tallet? Hva er den i dag? (her)
På 1800 – tallet var forventet levealder rundt 40 år. I dag er den ca. 81 år for begge kjønn, men gjennomsnittlig lever kvinner noen år ekstra.

6. Når og hvor begynte industrialiseringen i Norge?
Industrialiseringen begynte i 1840, hovedsakelig i Bergen og Kristiania

7. Hvorfor førte den industrielle revolusjon til et nytt klassesamfunn og økt klassebevissthet?
Det var fordi at de som jobbet med fabrikkarbeid var underlagt loven og da hadde de arbeiderne felles interesser. Det skapte en klasseforskjell mellom de som arbeidet og de som ikke arbeidet. Det var også mellom kapitalistene og de vanlige arbeiderne. Selvfølelsen ble hevet hos de som var i middelklassen, de følte at de var bedre enn arbeiderklassen.

8. Hvordan var levekårene og arbeidsforholdene for norske industriarbeidere på 1800-tallet?
Det var lange arbeidsdager med arbeid på over 60 timer i uka. Det var konflikter mellom de som passet på arbeidsplassen og de som arbeidet. Lønnen var veldig dårlig, de fikk trekk hvis de kom for seint om morgenen. De jobbet tett sammen i små lokaler og med maskiner som kunne være farlige. Hvis de skulle skade seg på jobb slik at de ikke kunne komme en dag, kunne de få sparken.

9. Hva kjempet arbeiderbevegelsen for på 1800-tallet? Arbeiderbevegelsen kjempet mot lange arbeidsdager og dårlige arbeidsforhold. Generelt for arbeidernes rettigheter.

10. Hva var spesielt med Den store fyrstikkarbeiderstreiken i 1889? Hvorfor var det streik?Det som var spesielt med denne streiken var at første lederen var Fernanda Nissen en kvinne, det var kvinnene som streiket. De streiket i kampen mot lange arbeidsdager og helseskadelige forhold.

11. Hvilke partier ble dannet på slutten av 1800-tallet og hvilket talte arbeiderens sak?

De partiene som ble dannet var Venstre, Høyre og Arbeiderpartiet. Det var arbeiderpartiet som talte for arbeidernes sak.

11. Hva var suffragetter?

Det var kvinner som støttet kvinnenes rett til å stemme. De jobbet for kvinners rettigheter.

11. Når fikk norske kvinner stemmerett?Var det tidlig eller sent i forhold til andre land?

I Norge fikk kvinnene stemmerett i 1913, det var flere land i verden som allerede hadde innført det på 1800-tallet. Det første europeiske landet med kvinnelig stemmerett var Finland i 1906, norske kvinner fikk stemmerett før britiske og amerikanske kvinner. Kvinnene i Norge fikk stemmerett relativt tidlig i forhold til andre land.

11. Hva var Internasjonalen?

Det er den mest kjente sangen for alle arbeidere, den mest kjente arbeidersangen. Den ble lagd i Frankrike, men spredte seg til alle deler av verdenen. Men det var også en internasjonal organisasjon hvor de debatterte om sosialismens former og utvikling var for intense.

11. Hvorfor var aviser viktig for demokratiseringen av samfunnet?

Avisene var viktige fordi at arbeidere skrev sine meninger og fikk gitt det ut slik at folket fikk høre det. Avisene ble brukt som en kampsstrategi for å vise hva blant annet sosialistene mente og ville forandre på.

11. Hvorfor var skolegang viktig for demokratiseringen av samfunnet?

Skole var viktig fordi det enda var en stor del av folket som var analfabetister, altså de kunne ikke lese eller skrive. Skolen var viktig fordi man lærte å lese og skrive. Hvis en lærer var sosialist så kunne de påvirke elevene, men det var hovedsakelig for at blant annet avisene skulle være nyttige.

11. Hva var Thranebevegelsen?

Det var navnet på den første norske arbeiderbevegelsen, oppkalt etter Marcus Thrane, han ville starte en revolusjon, men ble satt i fengsel. Da døde hans bevegelse ut og andre arbeiderbevegelser tok over.

11. Hvilke rettigheter fikk arbeiderne utover 1900-tallet?

Utover 1900-tallet, ble det bedre kår inne på fabrikkene, arbeidsforholdene ble forbedret.

11. Hva er sammenhengen med arbeiderbevegelsen og den russiske revolusjon?

Den russiske revolusjonen besto av bolsjevikene som var arbeidere. De kjempet for å avsette kapitalistene og innsette arbeiderne på makttronen. Arbeiderne ønsket seg bedre rettigheter og mer makt i samfunnet. Det er det samme som arbeiderbevegelsene ønsket for samfunnet i blant annet Norge. De ville ha bedre rettigheter, lønningsforhold og arbeidsforhold.

11. Hvilken begrunnelse brukte Einar Gerhardsen for å forsvare husmorrollen?

 Han mente at når arbeidsløsheten var så stor som den var på den tiden i samfunnet, var det ikke riktig at både mannen og kvinnen skulle ha jobb, han mente da at mannen skulle jobbe og kvinnen skulle være hjemme og fortsette i "husmorsrollen". Mannens lønn skulle forsørge familien.  

11. Hva gikk kvinnekampen på 1970-tallet ut på?

Kvinnens plass er - hvor? var spørsmålet

man stilte seg i 1965. Fra "Arbeiderhistorie2001", pdf-fil. Kvinnekampen gikk ut på å øke kvinnens innflytelse i samfunnet. De ville få flere plasser i stortinget, de ville at det skulle være lettere å få arbeid og at husmorsrollen ikke skulle være like dominerende som før. De kjempet også for fri abort.

11. Hvordan fremstilles arbeidsmiljølovens historie i tegneserien? Hvem tror du står bak tegneserien? Er den politisk “farget”?

Denne tegneserien er politisk farget. Jeg er ikke helt sikker, for de beskriver arbeidernes situasjon både på en positiv og negativ måte, men jeg tenker at det kan være en som støtter arbeiderne som har laget den. Arbeidsmiljølovens historie fremstilles som en tid fylt med konflikter og forandringer, både politisk og sosialt sett. Jeg føler at lovens historie blir framstilt ved at politikerne må gi etter for folkets vilje.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Kvinnelig_stemmerett
http://historievg3.cappelendamm.no/c308131/sammendrag/vis.html?tid=325532
http://historievg3.cappelendamm.no/c308132/sammendrag/vis.html?tid=325552
"Arbeiderhistorie2001", pdf-fil, Stig Audun Hansen 14/05-15
"Baklengs inn i framtida", Esben S. Titland

 

Imperialisme

Hva menes med imperialisme?

Når et land prøver å ta over områder og økonomiske ressurser utenfor sine egne landegrenser.

Hva menes med koloni?

En koloni er et land som blir styrt av eller er tatt over av et annet land som har kontrollen. Land som har vært kolonier er blant annet India og Pakistan.

Når var Imperialismens tidsalder?

For den vestlige verden varte den fra 1870-1914.

Europa begynte å kolonisere andre verdensdeler etter at Colombus "oppdaget" Amerika i 1492. Hvilke land koloniserte hvilke områder i denne perioden?

Spania koloniserte store deler av den vestlige delen av Sør-Amerika, land som blant annet Chile, men også Latin Amerika. De hadde også øygruppa Filipinene.

Portugal hadde noen områder i Afrika, som deler av Madagaskar og to øygrupper, i tillegg til en liten del av Brazil. De hadde noen små kolonier i India også.

Tyrkia hadde store deler av Sør-Europa, land som Jemen og to store områder i Afrika.

Russland hadde noen områder i Øst-Europa.

Spania var på denne tiden den store kolonimakten.

Hvilke land erobret områder i Afrika og Asia?

I Afrika erobret Storbritannia, Frankrike, Italia, Belgia, Tyskland, Spania og Portugal land. Storbritannia og Frankrike var de to største kolonimaktene i Afrika.

I Asia erobret Russland, Storbritannia, Nederland, Frankrike, Tyskland, USA og Portugal land. De to største kolonimaktene i Asia var Russland og Storbritannia.

Hva var Berlinkonferansen?

Det ble konflikter om de ressursfylte landene i Afrika blant de europeiske landene. På konferansen ble det bestemt hvilke land som skulle ha hvilke deler av Afrika, slik skulle de kunne hindre at konfliktene utviklet seg. Da ble koloniseringen av Afrika planlagt. De delte opp det afrikanske kontinentet ved å tegne streker, nesten som ved linjalbruk, rette streker over de naturlige landegrensene.  

Kilder:


http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/90/Colonisation_1550.png
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e2/Colonisation_1914.png
"Tidslinjer 2", Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. H.Ascheough (2008)

Imperialisme: Årsaker og virkninger

Årsaker:

Europeerne ville ha mer makt, ressurser og større områder, det ville gi en større økonomisk gevinst. Slik ville de også kunne vise at de var sterke økonomiske land, maktkampen mellom landene var stor. Da kunne de også spre befolkningen sin, dette gjaldt i blant annen Storbritannia hvor befolkningsveksten økte kraftig i denne perioden. Det hadde en sammenheng med nasjonalismen som gikk ut på å spre folket og landet sitt til så store områder som mulig. Sosialdarwinisme og rasisme var også utbredt i Europa, det gikk ut på at bare de sterkeste og tilpasningsdyktige overlevde, imens de svake ikke ville overleve. Europeerne mente at de var overlegne ovenfor andre folk. Kristendommen var ganske fremtredende i Europa, derfor var misjonering en viktig årsak, de ville spre kristendommen.

Grunner til at europeerne  klarte å kolonisere, ta over andre land var blant annet industrielle grunner. De hadde skip slik at de kunne forflytte seg over lange strekninger til sjøs. De hadde også togskinner til å forflytte seg på land. Landene de koloniserte var ikke blitt industrialiserte enda, derfor med sine militære fordeler klarte de enkelt å ta over landene.

Virkninger:
I de britiske koloniene var det et relativt dannet forhold til folket i landene de koloniserte. Allikevel var det negative virkninger også. De utførte massakre mot folk som ikke hørte og tappet land for ressurser. De brakte med seg sine kulturer og i noen land som blant annet Australia og litt i India, tvang de folket som bodde der til å endre sine kulturer. Britene fikk stoppet dem. De fikk folk til å arbeide for seg, men ikke som slaver.

De positive virkningene av koloniseringen var blant annet at britene brakte demokrati. Det styresettet er det enda i India i dag. De innførte også helsevesenet og skole, transport som jernbane, kanaler og gruver. Til kommunikasjon bygde de telegrafkabler, da kunne de bruke morsekoder. Deler av kulturendringen i India var positiv, med tanke på Thuggene som tok livet av kvinner og barn. Britene fikk stoppet dem.


Kilder:
"Imperiets lyse side" Kjetil Johansen, Levende historie 05-2010
"drivkrefter (hvorfor man vil noe) og forutsetninger", pdf-fil. 30/04-15

Den industrielle revolusjon: Årsaker og virkninger

Forklar årsaker til at den industrielle revolusjon startet.

Les s.22-29 og 110-111 og lag en oversikt over positive og negative virkninger av industrialiseringen.

Ekstra for de som sikter mot minst en 5er: Les igjennom kildene på s. 91-92. Bruk kildene og det du har lest til å begrunne om du støtter pessimistene eller optimistene sitt syn på den industrielle revolusjon. Trekk inn både et kortidsperspektiv og et langtidsperspektiv.

En årsak til at den industrielle revolusjonen startet var en sterkt økende befolkningsvekst i blant annet Storbritannia, hvor det hele startet. En økende befolkning krevde også flere varer, som mat og klær. Dette gjorde at fabrikker og industri måtte bli mer effektive slik at det ble produsert nok til å dekke behovet, fordi behovet for billigere klær økte. Behovet for transport økte også da de ble flere i byer og bygder. Jordbruket hadde allerede begynt å utvikle seg litt i forkant av selve revolusjonen, det gjorde også at jordbruket ble mer effektivt da de blant annet hadde tatt i bruk ljåer med jern "spiss" på, som gjorde at de kunne slå kornet lettere enn med en treljå. Urbaniseringen økte, det krevde at hygiene forholdene, antall boliger og arbeidsplasser økte.

Positive:
En økende velstand var positivt, leveforholdene ble bedre for mesteparten av landenes befolkning. Urbaniseringen begynte, folk flyttet til byene for der var det arbeid å få. En ny fattiglov ble utviklet og det gjorde at de fleste fikk noe å leve av ved å besøke fattighus. Politikerne reagerte på barnearbeidet, det gjorde at de utviklet en ny lov som begrenset barnearbeidet. Lovene som støttet arbeiderne ble endret til fordel for arbeiderne. Transportsystemene ble utviklet og senere de sanitære forholdene. Globaliseringen økte, med telegrafen og morsekodene fikk de kontakt med andre land enn sitt eget. Våpnene ble bedre og mer effektive.

At britene ble en av verdens fremste økonomiske stormakter i landet kan både ha vært en positiv og en negativ grunn, for britene var det positivt og for flere land som hermet og ble påvirket av deres industrielle endringer. Det kan ha vært negativt for deler av befolkningen også, pga. arbeidsløshet og forurensning.

Negative:
Det førte også til et større klasseskille i verdenssamfunnet mellom de industrialiserte i nord og de råvareproduserende i sør. Det brakte også med seg miljøproblemer som forurensning og utslipp av giftige klimagasser, fra blant annet kull industri. I dag har det skapt problemer med globaloppvarming. Arbeidere som tidligere hadde jobbet med håndtverk og jordbruk ble erstattet av maskiner, de måtte da jobbe i fabrikker. Det var lange dager med mye støy og støv i lufta, det førte til dårligere helse hos fabrikkarbeidere. Klasseskillet innenfor landene ble større og tydeligere, da middelklassen følte seg overlegne ovenfor arbeiderklassen. Byene var ikke klare for den sterke urbaniseringen, så husene og de sanitære forholdene var dårlig utviklet, det var lite rent vann og kloakken forurenset det rene vannet og gatene. Avfall ble kastet i gatene, gravlunder ble gravd opp slik at det ble plass til nye. Kull industrien gjorde at sola ikke trengte gjennom, du måtte ut av byene hvor lufta var renere. Barn og kvinner måtte jobbe under fryktelige forhold i fabrikker.

Pessimistene eller optimistene?
I denne situasjonen så har både optimistene og pessimistene rett, det var både gode og negative sider ved den industrielle revolusjonen. Jeg synes allikevel at pessimistene har tolket situasjonen best, basert på et kortidsperspektiv. I begynnelsen og under selve revolusjonen så var leveforholdene dårlige, og mye barnearbeid ble anvent på grunn av billigere produksjon. Folk bodde i trange boliger, ofte mange flere enn hva det var plass til og under dårlige hygeniske forhold. Arbeiderne hadde lange arbeidsdager og de nye kulldrevne fabrikkene førte til at luften i byene var dårlig.
Derimot over lang tid, så er jeg enig med optimistene. Hvis en går så langt frem som til verden i dag er vi avhengige av den industrielle revolusjonens arv. Vi bruker mobil, tv og komfyr daglig. Uten fabrikker hadde vi ikke fått produsert slike varer. Ofte er disse varene importerte og vi får tak i det på grunn av et utviklet transportsystem. Mesteparten av verdensbefolkning kjører og eier en bil, vi har tog som kan ta deg fra nord til sør i et land. Toget er arven etter de gamle dampmaskinene som ble oppfunnet under industrialiseringen. Hvis industrialiseringen ikke hadde skjedd ville kanskje samfunnet ha vært totalt annerledes i dag. Vi kunne ha jobbet på gårder eller fabrikker i stedet for å gå på skole, pcer og mobiler hadde kanskje aldri blitt oppfunnet og vi hadde kanskje skrevet med blekk og fjærpenn.
Hvis en holder med pesimisstene kunne en sagt at ressursene vi bruker i dag enda ville ha vært på de samme stedene som før, i havet, jorden og fjellet. Luften ville vært mindre forurenset og vi hadde hatt et friskere samfunn å leve i, et mye enklere liv uten all teknologi. Barn hadde jobbet sammen med foreldrene sine og fått hjemmeundervisning i husholdig arbeid.
Alt i alt, vil jeg si at jeg holder med optimistene. Det er fordi at utviklingen for arbeidere, teknologi og kunnskap har vært mer positiv enn negativ i mine øyne.


Kilde:
"Tidslinjer 2", Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. H.Ascheough (2008)
Kapittel: Del 1 1750-1850, side 22-29 og 91-92.
Kapittel: Del 2 1850-1914, side 110-111.
"Den industrielle revolusjon", Ingrid Aukan https://www.youtube.com/watch?v=9r6_lCMNYMQ
"Industrial Revolution", T. de Haan https://www.youtube.com/watch?v=JhF_zVrZ3RQ
"Flocabulary - Industrial revolution", FlocabularyYT https://www.youtube.com/watch?v=eutUTVpdWDc