Trikken til Auschwitz (2012)

I Norge ble opphevelsen av den tidligere jødeparagrafen vedlagt 1851, som sa at jøder ikke kan bo i Norge. Nå kunne jøder komme å bo i landet igjen, men i selv om loven ble opphevet kom det ikke så mange jøder inn i landet. I 1921 var det 800 jøder i Norge, etter at Tyskland begynte å forby jøder slapp Norge inn ca. 100 jøder til i 1939, dette var på grunn av den rasepolitikken som var praktisert i Norge. Tyske barnebøker som ble gitt ut framstilte jøder som djevler og årsaken til all ondskap. 9. april 1940 innvaderer tyskerne Norge, tyske fly kom innover Norge, Vidkun Quisling og NS gjorde et kupp og overtok styringen. I løpet av 1940 ble Jødeparagrafen vedtatt igjen og forskjellige andre forbud mot jøder ble opprettet. De måtte gi fra seg teknikk som radio og Tv, så når jødeutryddelsen ble planlagt på TVen fikk ikke jødene med seg dette. NS fikk 2% av stemmene ved folkevalget og dette økte kraftig med årene, til slutt var 45% av politiet med i NS og SS sin politiskole. Jødehatet i Norge begynte for fullt 22. oktober 1942, en politimann ble drept når han skulle inspisere en kupe med jøder, det var ingen jøde som drepte han, men en norsk en som hadde noe ulovlig med seg. Jødiske familier ble splittet opp, noen klarte å rømme til Sverige. 24-26. oktober kommer båten Donau og legger seg til kais med plass til 900 jøder. Denne båten skulle ta dem med til Tyskland hvor de videre skulle til Auschwitz, politiet fikk høre at de skulle til arbeidsleirer og det var alt. Det var ca. 700 norske jøder som ble tatt med på båten i løpet av disse dagene. Her ble de fratatt sine norske pass slik at de ikke skulle kunne komme tilbake til Norge, på båten ble jenter og gutter avskilt. Når de kom fram til Tyskland tok de jernbanen til Auschwitz. Her ble de delt inn i to grupper, de som var i stand til å arbeide og de som ikke kunne arbeide. Gruppen med arbeidere ble brakt til en brakke hvor de bodde 6-7 personer i hvert rom. I 1944 er D-dagen i Normandie og de allierte tar over Paris, da flyttes jødene i Auschwitz til en annen leir, Birkenau. Da ble også stundenter som ble sett på som mulige terrorister sendt til samme leir, disse kom ut før jødene via hvite busser. Det var bare 5 norske jøder som kom tilbake til Norge. I 2012 ga Jens Stoltenberg en offentlig unnskyldning til alle jødene, men da var det bare en levende igjen, Samuel Steinmann, eller Sammy.

Sammy opplevde alt og er det eneste gjenlevende vitne fra jødeutryddelsen. Sammy var både i Auschwitz og i Birkenau når de ble flyttet. Han ble tatt med Donau den 26. oktober 1942. Han ble hentet og arrestert den dagen før han tok trikken til sentrum, derifra ble han tatt med til Berg hvor han møtte onkelen sin og storebror. Der ble de trampet ned i gjørma av SS politiet. Når han ble tatt om bord på båten ble de stengt i den midtre delen og fikk suppe som de måtte dele på. Når han kom til Tyskland fikk han et brød som niste på turen til Auchwitz, og når han kom dit måtte de oppgi navn, alder, dette var 1. desember 1942. Sammy var en av de som ble godkjente for arbeid, men det var 532 som ble gasset den dagen også, flest kvinner, barn og eldre, men også syke. Sammy kom i en brakke hvor de ble vekket tidlig og sendt inn for å dusje før de ble jagd ut i snøen for å tatoveres. Han fikk jobb i kabelkommandoen, mens broren jobbet med jernbanene. Broren ble skadet i en ulykke og bedret seg ikke raskt nok, derfor ble han gasset. Han fortalte at etter 3-4 måneder var de bare 25 igjen av de som måtte arbeide, Sammy overlevde diare og hjalp de andre, derfor fikk han jobb som pleier og fikk det mye lettere enn tidligere. Han ble venn med en som het Herman, han kom også hjem. Sammy var med på evakueringen etter D-dagen og ble tatt til Birkenau. Dit var også to av hans kompiser i fra skolen sendt for mistankte om terrorisme, Erik og Elling Kvamme. I mars ble norske fanger  hentet, men de fem jødene fikk ikke være med og de måtte bli igjen. Han fikk hjelp av andre slik at når de ropte opp de som skulle ut, så kom de ikke. Det er grunnen til at Samuel er i live i dag. Han fikk hjelp til å komme seg til Norge, sammen med de fire andre. 17. mai var de frie, senere fikk han møte Quisling, han fikk pass og flyttet til Stockholm, men nå bor han i Oslo, har tre barn og er gift med sin andre kone Henni. 772 norske jøder ble deportet og de fleste døde, men Samuel overlevde.

Jødehatets gjenferd er et oppbluss av jødehatet, på grunn av blant annet situasjonene i Israel. En gruppe som støtter Israel på Facebook, der har noen skrevet noe som blant annet ble skrevet er «Breivik skulle utsatt bomben sin til denne skitne jødemarkeringen! Da hadde han i hvert fall slaktet noen som fortjente det, jævla jødeelskere» og «Jævla jødehorer, dere bomber små barn og uskyldige kvinner og slipper unna med det, skulle ønske Hitler kunne komme tilbake og dusjet dere litt mer ... jævla jøder.» Det er ikke bare det de skriver, men også voldshandlinger mot jødiske symboler og folk. Og på skolen merker lærere at det blir sagt stygge ting under denne delen av undervisningen. Jødehatet er i ferd med å komme tilbake igjen.