Etter å ha lest kapittelet vil jeg si at nordmenns handlinger blir framstilt i et noe variert lys, etter hvert som ting endret seg. I starten virker det som at landet er ganske samlet i kampen mot okkupasjonen. Regjeringen er helt i mot at landet skal overgi seg og kongen vil heller gå av enn å gi Quisling og NS makten i landet. Videre var mesteparten motstandere av NS, men det var en liten del som støttet dem, det å kjempe mot NS var farlig. De ble drept om de ble funnet, derfor virker det som at folket ble splittet. Mot slutten blir skillet tydelig beskrevet, spesielt om kvinnene som hadde vært sammen med tyske soldater. De ble dårlig behandlet etter okkupasjonens slutt, barna deres ble heller ikke godtatt. Det viser hvordan krigen og okkupasjonen klarte å splitte folket, og hvordan de som hadde støttet NS ble utstøtt.
Det begynner positivt med et samlet motstands fylt land som står i mot okkupasjonen uansett, så endres det litt og folket begynner å splittes når landet ikke lenger kan stå i mot Tyskland. Til slutt blir nordmenn satt i et dårlig lys når de lar flere mennesker henrettes og dømmes på grunn av at de har støttet NS. Det er negativt med kvinnene som har fått barn med tyske soldater, men samtidig er det de som har hjulpet NS på andre måter, de var ikke uskyldige, de fortjente kanskje å bli straffet.
Les igjennom kildene i dette dokumentet. Skriv en liste over hvilke kilder som gir et positivt bilde av nordmenn under krigen og hvilke som gir et negativt bilde av nordmenn under krigen. Begrunn.
Sitatene som gir et positivt bilde av nordmennene er 1.
Ut av alle kildene vil jeg si at det bare er et sitat som er positivt og det er det første.
Om norsk motstand
«Det gikk ikke å knekke nordmennene. Vi trossa tyskerne og de norske forræderne på alle måter, spredte nyheter utafra som tyskerne ikke ville vi skulle få rede på, nekta skolebarn nazistisk opplæring, laga hemmelige organisasjoner som øvde seg i våpenbruk, og mange andre ting. Til slutt var det bygd opp en motstandsfront som omfatta hele landet.»
Vi ere en nasjon vi med, Aschehoug 1946
Dette sitatet viser at motstandsstyrken som ble bygd opp var sterk og omfattet hele landet. At de sto i mot alle nazistiske midler og hindret sine barn i å bli "nazifisert". Dette passer med de som var en del av Milorg. Det beskriver et samlet land som er villige til å stå sammen for ikke å bli okkupert.
De negative sitatene er 2, 3, 4, 5, 6, altså resten. De viser at nordmenn begynte raskt å jobbe sammen med tyskerne, til og med før okkupasjonen var klar. Det var ikke så mange som sto i mot tyskerne. De fleste norske soldatene meldte seg inn i NS og ikke inn i den norske hæren i England, med andre ord jobbet de med fienden. Norske politimenn gjorde også arrestasjoner av jødene og jobbet i fangeleirer hvor de tok livet av hundretusener av krigsfanger. Dette viser en helt annen side av historien enn hva man hører om.
Hva menes med “fortida er ikke hva den en gang var”?
At den fortida vi kjenner hvor Norge var motstandere av nazismen og kommunismen. At vi gjorde en god jobb under krigen og at alle var i mot Hitler ikke er sannheten. Fortida er ikke hva den en gang var, fordi at sannheten er at det var mange nordmenn som hjalp tyskerne under krigen, noen ved terror og andre med annet arbeid.
Drøft hvorvidt følgende sitat er historisk korrekt ved å trekke inn kildene under: ”Krigen hadde testet nordmenns moralske holdninger og de hadde bestått prøven.”
Etter å ha lest kildene vil jeg si at det kanskje er noe blandet, men hovedsaklig vil det være feil. Fordi det var så mange som deltok og hjalp tyskerne med varer de trengte. De fulgte ordrene om blant annet å drepe krigsfanger og deportere jødene ut av landet.
De negative sitatene er 2, 3, 4, 5, 6, altså resten. De viser at nordmenn begynte raskt å jobbe sammen med tyskerne, til og med før okkupasjonen var klar. Det var ikke så mange som sto i mot tyskerne. De fleste norske soldatene meldte seg inn i NS og ikke inn i den norske hæren i England, med andre ord jobbet de med fienden. Norske politimenn gjorde også arrestasjoner av jødene og jobbet i fangeleirer hvor de tok livet av hundretusener av krigsfanger. Dette viser en helt annen side av historien enn hva man hører om.
Hva menes med “fortida er ikke hva den en gang var”?
At den fortida vi kjenner hvor Norge var motstandere av nazismen og kommunismen. At vi gjorde en god jobb under krigen og at alle var i mot Hitler ikke er sannheten. Fortida er ikke hva den en gang var, fordi at sannheten er at det var mange nordmenn som hjalp tyskerne under krigen, noen ved terror og andre med annet arbeid.
Drøft hvorvidt følgende sitat er historisk korrekt ved å trekke inn kildene under: ”Krigen hadde testet nordmenns moralske holdninger og de hadde bestått prøven.”
Etter å ha lest kildene vil jeg si at det kanskje er noe blandet, men hovedsaklig vil det være feil. Fordi det var så mange som deltok og hjalp tyskerne med varer de trengte. De fulgte ordrene om blant annet å drepe krigsfanger og deportere jødene ut av landet.
De som jobbet i motstandsbevegelsen Milorg og de som var i den avsatte regjeringen var med på de allierte sin side, men det viser at de ikke hadde mye kontroll over hva som skjedde omkring i Norge. De som meldte seg inn i krigen i England og hjalp til med å sprenge tungtvanns anlegget på Rjukan, det er de som passer inn i den delen av historien vi kjenner til i dag. Det er de som passer med sitatets betydning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar