torsdag 14. mai 2015

Demokrati og industri

Hva er sammenhengen mellom opplysningstidens ideer og den Franske Revolusjon?
Selve ideene til opplysningstiden kom i USA, i de britiske koloniene. De var misfornøyde og fikk hjelp til å bekjempe britene av Frankrike. Etter å ha hjulpet fikk Frankrike en økonomisk krise i landet og etter en konferanse var ideene om like rettigheter til alle kommet til folket i Frankrike også. Dette førte til den Franske Revolusjon.


Hvordan påvirket Napoleonskrigene Norge?
Under Napoleonskrigene tok britene den Dansk-Norske flåten under sin kontroll. 
Napoleon sine kriger foregikk på begynnelsen av 1800-tallet og Norge var under Danmark. I 1807 begynte Britene med en blokkade som skilte Norge og Danmark fra hverandre. Det førte til hungersnød i Norge. Når Napoleon tapte krigen, var Danmark med på det tapende laget, dermed måtte Danmark gi fra seg Norge til Sverige. Dette ga Norge mer selvstendighet og egen grunnlov.

 

  1. Hva er sammenhengen mellom opplysningstidens ideer og den norske Grunnloven?
Grunnloven ble skrevet når Norge var i union med Danmark. Det var under den franske revolusjonen, så den bygger videre eller baserer seg på ideene og tankene til opplysningstiden og den franske revolusjon. Liberte, Egalite og Fraternite, frihet, likhet og brorskap.
ikke enevelde, folket skulle bestemme, demokrati, menn over 25 år stemmerett.

  1. Hvem hadde stemmerett i Norge i 1814?
Det var embetsmenn, bønder og byborgerskap som fikk stemmerett. Det var ca. 40 prosent av alle menn over 25 år, du måtte være 25 år for å kunne stemme.

  1. Hva var forventet levealder tidlig 1800-tallet? Hva er den i dag? (her)
  2. På 1800 – tallet var forventet levealder rundt 40 år. I dag er den ca. 81 år for begge kjønn, men gjennomsnittlig lever kvinner noen år ekstra.

  1. Når og hvor begynte industrialiseringen i Norge?
  2. Industrialiseringen begynte i 1840, hovedsakelig i Bergen og Kristiania

  1. Hvorfor førte den industrielle revolusjon til et nytt klassesamfunn og økt klassebevissthet?
  2. Det var fordi at de som jobbet med fabrikkarbeid var underlagt loven og da hadde de arbeiderne felles interesser. Det skapte en klasseforskjell mellom de som arbeidet og de som ikke arbeidet. Det var også mellom kapitalistene og de vanlige arbeiderne. Selvfølelsen ble hevet hos de som var i middelklassen, de følte at de var bedre enn arbeiderklassen.

  1. Hvordan var levekårene og arbeidsforholdene for norske industriarbeidere på 1800-tallet?
  2. Det var lange arbeidsdager med arbeid på over 60 timer i uka. Det var konflikter mellom de som passet på arbeidsplassen og de som arbeidet. Lønnen var veldig dårlig, de fikk trekk hvis de kom for seint om morgenen. De jobbet tett sammen i små lokaler og med maskiner som kunne være farlige. Hvis de skulle skade seg på jobb slik at de ikke kunne komme en dag, kunne de få sparken.

  1. Hva kjempet arbeiderbevegelsen for på 1800-tallet? Arbeiderbevegelsen kjempet mot lange arbeidsdager og dårlige arbeidsforhold. Generelt for arbeidernes rettigheter.

  1. Hva var spesielt med Den store fyrstikkarbeiderstreiken i 1889? Hvorfor var det streik?Det som var spesielt med denne streiken var at første lederen var Fernanda Nissen en kvinne, det var kvinnene som streiket. De streiket i kampen mot lange arbeidsdager og helseskadelige forhold.

  1. Hvilke partier ble dannet på slutten av 1800-tallet og hvilket talte arbeiderens sak?
De partiene som ble dannet var Venstre, Høyre og Arbeiderpartiet. Det var arbeiderpartiet som talte for arbeidernes sak.

  1. Hva var suffragetter?
Det var kvinner som støttet kvinnenes rett til å stemme. De jobbet for kvinners rettigheter.
  1. Når fikk norske kvinner stemmerett?Var det tidlig eller sent i forhold til andre land?
I Norge fikk kvinnene stemmerett i 1913, det var flere land i verden som allerede hadde innført det på 1800-tallet. Det første europeiske landet med kvinnelig stemmerett var Finland i 1906, norske kvinner fikk stemmerett før britiske og amerikanske kvinner. Kvinnene i Norge fikk stemmerett relativt tidlig i forhold til andre land.
  1. Hva var Internasjonalen?
Det er den mest kjente sangen for alle arbeidere, den mest kjente arbeidersangen. Den ble lagd i Frankrike, men spredte seg til alle deler av verdenen. Men det var også en internasjonal organisasjon hvor de debatterte om sosialismens former og utvikling var for intense.
  1. Hvorfor var aviser viktig for demokratiseringen av samfunnet?
Avisene var viktige fordi at arbeidere skrev sine meninger og fikk gitt det ut slik at folket fikk høre det. Avisene ble brukt som en kampsstrategi for å vise hva blant annet sosialistene mente og ville forandre på.
  1. Hvorfor var skolegang viktig for demokratiseringen av samfunnet?
Skole var viktig fordi det enda var en stor del av folket som var analfabetister, altså de kunne ikke lese eller skrive. Skolen var viktig fordi man lærte å lese og skrive. Hvis en lærer var sosialist så kunne de påvirke elevene, men det var hovedsakelig for at blant annet avisene skulle være nyttige.
  1. Hva var Thranebevegelsen?
Det var navnet på den første norske arbeiderbevegelsen, oppkalt etter Marcus Thrane, han ville starte en revolusjon, men ble satt i fengsel. Da døde hans bevegelse ut og andre arbeiderbevegelser tok over.
  1. Hvilke rettigheter fikk arbeiderne utover 1900-tallet?
Utover 1900-tallet, ble det bedre kår inne på fabrikkene, arbeidsforholdene ble forbedret.
  1. Hva er sammenhengen med arbeiderbevegelsen og den russiske revolusjon?
Den russiske revolusjonen besto av bolsjevikene som var arbeidere. De kjempet for å avsette kapitalistene og innsette arbeiderne på makttronen. Arbeiderne ønsket seg bedre rettigheter og mer makt i samfunnet. Det er det samme som arbeiderbevegelsene ønsket for samfunnet i blant annet Norge. De ville ha bedre rettigheter, lønningsforhold og arbeidsforhold.
  1. Hvilken begrunnelse brukte Einar Gerhardsen for å forsvare husmorrollen?
 Han mente at når arbeidsløsheten var så stor som den var på den tiden i samfunnet, var det ikke riktig at både mannen og kvinnen skulle ha jobb, han mente da at mannen skulle jobbe og kvinnen skulle være hjemme og fortsette i "husmorsrollen". Mannens lønn skulle forsørge familien.  
  1. Hva gikk kvinnekampen på 1970-tallet ut på?

Kvinnens plass er - hvor? var spørsmålet

man stilte seg i 1965. Fra "Arbeiderhistorie2001", pdf-fil. Kvinnekampen gikk ut på å øke kvinnens innflytelse i samfunnet. De ville få flere plasser i stortinget, de ville at det skulle være lettere å få arbeid og at husmorsrollen ikke skulle være like dominerende som før. De kjempet også for fri abort.

  1. Hvordan fremstilles arbeidsmiljølovens historie i tegneserien? Hvem tror du står bak tegneserien? Er den politisk “farget”?
Denne tegneserien er politisk farget. Jeg er ikke helt sikker, for de beskriver arbeidernes situasjon både på en positiv og negativ måte, men jeg tenker at det kan være en som støtter arbeiderne som har laget den. Arbeidsmiljølovens historie fremstilles som en tid fylt med konflikter og forandringer, både politisk og sosialt sett. Jeg føler at lovens historie blir framstilt ved at politikerne må gi etter for folkets vilje.

Kilder:


 

1 kommentar:

  1. Svarene på spørsmål 1,2,3 bør du sjekke igjen også når industrialiseringen i Norge begynte.

    SvarSlett