Trikken til Auschwitz (2012)

I Norge ble opphevelsen av den tidligere jødeparagrafen vedlagt 1851, som sa at jøder ikke kan bo i Norge. Nå kunne jøder komme å bo i landet igjen, men i selv om loven ble opphevet kom det ikke så mange jøder inn i landet. I 1921 var det 800 jøder i Norge, etter at Tyskland begynte å forby jøder slapp Norge inn ca. 100 jøder til i 1939, dette var på grunn av den rasepolitikken som var praktisert i Norge. Tyske barnebøker som ble gitt ut framstilte jøder som djevler og årsaken til all ondskap. 9. april 1940 innvaderer tyskerne Norge, tyske fly kom innover Norge, Vidkun Quisling og NS gjorde et kupp og overtok styringen. I løpet av 1940 ble Jødeparagrafen vedtatt igjen og forskjellige andre forbud mot jøder ble opprettet. De måtte gi fra seg teknikk som radio og Tv, så når jødeutryddelsen ble planlagt på TVen fikk ikke jødene med seg dette. NS fikk 2% av stemmene ved folkevalget og dette økte kraftig med årene, til slutt var 45% av politiet med i NS og SS sin politiskole. Jødehatet i Norge begynte for fullt 22. oktober 1942, en politimann ble drept når han skulle inspisere en kupe med jøder, det var ingen jøde som drepte han, men en norsk en som hadde noe ulovlig med seg. Jødiske familier ble splittet opp, noen klarte å rømme til Sverige. 24-26. oktober kommer båten Donau og legger seg til kais med plass til 900 jøder. Denne båten skulle ta dem med til Tyskland hvor de videre skulle til Auschwitz, politiet fikk høre at de skulle til arbeidsleirer og det var alt. Det var ca. 700 norske jøder som ble tatt med på båten i løpet av disse dagene. Her ble de fratatt sine norske pass slik at de ikke skulle kunne komme tilbake til Norge, på båten ble jenter og gutter avskilt. Når de kom fram til Tyskland tok de jernbanen til Auschwitz. Her ble de delt inn i to grupper, de som var i stand til å arbeide og de som ikke kunne arbeide. Gruppen med arbeidere ble brakt til en brakke hvor de bodde 6-7 personer i hvert rom. I 1944 er D-dagen i Normandie og de allierte tar over Paris, da flyttes jødene i Auschwitz til en annen leir, Birkenau. Da ble også stundenter som ble sett på som mulige terrorister sendt til samme leir, disse kom ut før jødene via hvite busser. Det var bare 5 norske jøder som kom tilbake til Norge. I 2012 ga Jens Stoltenberg en offentlig unnskyldning til alle jødene, men da var det bare en levende igjen, Samuel Steinmann, eller Sammy.

Sammy opplevde alt og er det eneste gjenlevende vitne fra jødeutryddelsen. Sammy var både i Auschwitz og i Birkenau når de ble flyttet. Han ble tatt med Donau den 26. oktober 1942. Han ble hentet og arrestert den dagen før han tok trikken til sentrum, derifra ble han tatt med til Berg hvor han møtte onkelen sin og storebror. Der ble de trampet ned i gjørma av SS politiet. Når han ble tatt om bord på båten ble de stengt i den midtre delen og fikk suppe som de måtte dele på. Når han kom til Tyskland fikk han et brød som niste på turen til Auchwitz, og når han kom dit måtte de oppgi navn, alder, dette var 1. desember 1942. Sammy var en av de som ble godkjente for arbeid, men det var 532 som ble gasset den dagen også, flest kvinner, barn og eldre, men også syke. Sammy kom i en brakke hvor de ble vekket tidlig og sendt inn for å dusje før de ble jagd ut i snøen for å tatoveres. Han fikk jobb i kabelkommandoen, mens broren jobbet med jernbanene. Broren ble skadet i en ulykke og bedret seg ikke raskt nok, derfor ble han gasset. Han fortalte at etter 3-4 måneder var de bare 25 igjen av de som måtte arbeide, Sammy overlevde diare og hjalp de andre, derfor fikk han jobb som pleier og fikk det mye lettere enn tidligere. Han ble venn med en som het Herman, han kom også hjem. Sammy var med på evakueringen etter D-dagen og ble tatt til Birkenau. Dit var også to av hans kompiser i fra skolen sendt for mistankte om terrorisme, Erik og Elling Kvamme. I mars ble norske fanger  hentet, men de fem jødene fikk ikke være med og de måtte bli igjen. Han fikk hjelp av andre slik at når de ropte opp de som skulle ut, så kom de ikke. Det er grunnen til at Samuel er i live i dag. Han fikk hjelp til å komme seg til Norge, sammen med de fire andre. 17. mai var de frie, senere fikk han møte Quisling, han fikk pass og flyttet til Stockholm, men nå bor han i Oslo, har tre barn og er gift med sin andre kone Henni. 772 norske jøder ble deportet og de fleste døde, men Samuel overlevde.

Jødehatets gjenferd er et oppbluss av jødehatet, på grunn av blant annet situasjonene i Israel. En gruppe som støtter Israel på Facebook, der har noen skrevet noe som blant annet ble skrevet er «Breivik skulle utsatt bomben sin til denne skitne jødemarkeringen! Da hadde han i hvert fall slaktet noen som fortjente det, jævla jødeelskere» og «Jævla jødehorer, dere bomber små barn og uskyldige kvinner og slipper unna med det, skulle ønske Hitler kunne komme tilbake og dusjet dere litt mer ... jævla jøder.» Det er ikke bare det de skriver, men også voldshandlinger mot jødiske symboler og folk. Og på skolen merker lærere at det blir sagt stygge ting under denne delen av undervisningen. Jødehatet er i ferd med å komme tilbake igjen.

Mellomkrigstiden: Sovjetunionen og Kommunismen sammenlignet med Tyskland og Nazismen

Oppgave A: Mellomkrigstida, Russland, kommunismen og nazisme/fascisme:

Mellomkrigstida er i fra slutten av 1. verdenskrig til begynnelsen av 2. verdenskrig, og det foregikk mange endringer i Russland på denne tiden. Den russiske revolusjonen var en hoved hendelse, siden det førte til avsettelsen av tsaren. Etter at tsaren ble drept så ble det også en borgerkrig mellom de som hadde støttet tsaren og de som hadde begynt å tvile på tsaren, mange av dem var tilhengere av kommunismen som hadde begynt å blomstre opp. Mesteparten av Russlands befolkning var bønder og bare en liten del var adelige, men de hadde all styring og fikk alt de trengte. Kommunist partiet i ledelsen av Vladimir. I. Lenin var det eneste partiet som ville gi bøndene de samme rettighetene som alle andre i landet hadde. Kommunisme gikk altså ut på at arbeiderne skulle komme høyere opp i samfunnet. Dette klarte de den 7. november, da gjorde Bolsjevikene et kupp og tok over makten, det er dette som kalles oktoberrevolusjonen, siden de fulgte en annen kalender, den julianske, enn hva vi gjør, den gregorianske. Borgerkrigen kom og det bekymret de andre landene i Europa seg over og støttet antikommunistene, men det hjalp ikke, i løpet av 1921 vant Bolsjevikene borgerkrigen. Kommunistene ønsket en verdensrevolusjon, de byttet navn til Sovjetunionen, men verdensrevolusjonen kom aldri. Kommunistpartiet ble landets eneste parti og alle som var i mot ble henrettet eller fengslet. Samfunnet skulle endres fra hovedsakelig jordbruk til industri, siden Karl Marx mente at det var nøkkelen til et suksessfylt land. Alle forsøk på revolusjoner i andre land ble stoppet før de ble et problem. I 1922 ble Lenin syk og døde etter to år, hans etterfølger ble Josef Stalin. Stalin forandret mye, han begynte med industrialiseringskampanjen sin og ingen andre kunne lenger si å mene noe, han var enestyrer i landet. I årene 1930-1955 kalles Stalinismen. Han sendte alle som var i mot ham til arbeidsleirer, i fengsel eller fikk dem henrettet. Alle tidligere politikere ble drept i skjul slik at ingen skulle kunne stoppe ham.  I 1990 gikk Sovjetunionen i oppløsning.
Fascismen oppsto i Italia med Benito Mussolini, Nazismen oppsto i Tyskland med Adolf Hitler. Disse to var ganske like, men det var en forskjell. Fascismen og Mussolini tok vare på alle italienere, alle som snakket italiensk var velkomne. I nazismen var det bare de rene tyskerne som var gode nok, de var veldig rasistiske. De ariske rasene var blonde i håret og hadde blåe øyne, disse var godkjente i nazistenes øyne, resten var ikke ordentlige folk. Jødene var de mest forhatte, derfor fikk vi antisemittismen, jødehatet. I fascismen var alle italienere godkjente, raser var ikke viktig, men det var det i nazismen. Nazismen var en av grunnene til at andre verdenskrig brøt ut. Fiender ble forfulgt og henrettet eller fengslet i begge ideologiene og Hitler ville ha krig, derfor rustet han opp landet. 23. mars 1919 ble fascistpartiet stiften og Mussolini hadde makten i Italia til 1943 når han ble styrtet, Italia byttet side og Tyskland mistet en alliert. Hitler tok makten i Tyskland, men han ble først fengslet, deltok i flere partivalg og så klarte han å ta makten ved å spille på tapene etter 1. verdenskrig og straffen de hadde fått. Kommunistene ble kastet i fengsel eller sendt til konsentrasjonsleirer, det samme med sosialistene. Når Hitlers makt var i gang ble all mostand fjernet og krystallnatten kom. Jødeforfølgelse, 9-10 november 1938, knuste butikkvinduer, drap av jøder og ødeleggelse av synagoger.
Oppgave B: 1. Hva menes med at Den russiske revolusjonen var et vendepunkt i historien?
Den russiske revolusjonen var et vendepunkt i historien fordi, folket i landet var de første som gjorde noe for ikke å bli undertrykt av overklassen lenger. Bolsjevikene var de første til å gjøre et opprør mot de etablerte sterkt nok til å forandre på levekårene og styreformen i landet. De var på en måte forbilde for folk som Hitler og Mussolini, noe som var negativt. Allikevel klarte de å begynne med noe positivt, en industriell revolusjon i Russland og et vendepunkt i historien vår. Jeg tror at det hadde endt bedre for russerne om Lenin ikke hadde dødd så tidlig, for etter hva jeg har lest generelt om det kommunistiske styret var han en “snillere” leder enn hva Stalin var.
2. Hvorfor mener Carr at den både vil bli sett på som “en milepæl i menneskehetens frigjøring fra fortidens undertrykkelse" (noe bra) og "en forbrytelse og katastrofe” (noe fælt)? Finn eksempler som kan støtte de to synspunktene.
Det var en bra hendelse, fordi dette var første gang at bondeklassen og arbeiderklassen turte å stå fram for sine rettigheter, og at det førte til at de fikk et noe bedre liv og at de ikke lenger var under klassene over dem. De fikk flere jobber siden landet ble industrialisert, fabrikker, jernbaner og båter ble laget. Bøndene fikk mer jord til å dyrke i, mer kostnadsfritt enn når de hadde jobbet for “adelsfolkene”. Jenter fikk også lov til å arbeide og ta utdanning, det samme gjaldt for menn, de fikk også bedre utdanning.

I selv om dette var en positiv hendelse i historien vår, så var dette grunnlaget for fascismen og nazismen og alt som fulgte med disse ideologiene. Blant annet Holocaust, jødeforfølgelsen. Under oppbygningen av det kommunistiske styret ble mange uskyldige drept, blant annet politikere, folk i overklassen og alle som hadde noe i mot det kommunistiske styret. Det hadde kanskje ikke blitt noen nazisme og fascisme og den russiske revolusjonen ikke hadde oppstått, men det kan vi ikke vite.
Kilder:
Tidslinjer 2, Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt. H.Ascheough & CO, 2008.
30 min Dokumentar (Folkets århundre)

Årsaker til den Russiske revolusjonen

I 1917 inngikk Russland en våpenhvile med Tyskland. De trekker seg ut av krigen fordi de har sin egen krig i landet sitt, borgerkrigen mellom kommunistene og de som støttet Tsaren. Tsar Nicolai. 2 og hele hans familie ble drept av kommunistene. Borgerkrigen ble til den Russiske revolusjonen som endte med at kommunismen tok over Russland og omdøpte det til Sovjetunionen, med Lenin som leder av landet. Hvorfor var 1. verdenskrig og tsarens svake styre en grunn til at den russiske revolusjonen oppsto?

En viktig årsak til den Russiske Revolusjonen var 1. verdenskrig. Tsaren hadde ikke en god militær makt, så soldatene han sendte inn i krigen var mer eller mindre bønder. Våpen hadde de heller ikke mye av, i en dokumentar sier en krigsveteran at ikke alle hadde sitt eget våpen. Når de løp ut for å slåss måtte de vente til en av de andre soldatene deres ble drept slik at de kunne ta deres våpen. De hadde gamle våpen, men dette var en moderne krig med gass og maskingevær så det holdt ikke stand mot det de slåss mot. Dette førte til at ekstremt mange soldater døde, de led mange tap og soldatene ble lei av krigen og misnøyen ble stor.

I landet ble det matmangel og sult, hele det russiske samfunnet begynte å falle sammen. Økonomien var dårlig og den tidligere Tsaren hadde ikke gjort en god jobb. I 1905 var det ett opprør i Petrograd, tsaren på denne tiden fjernet enhver som sa i mot ham, og her ble hæren bedt om å skyte mot alle demonstrantene, noe som førte til flere som streiket og begynte å gå i mot tsarens styre. Han hadde ikke lenger mye kontroll over hæren og flåten sin når de mistet troen på ham. De gjorde opprør fordi de ville ha demokrati, og til slutt måtte tsaren gå med på det.

Til slutt var de politiske forholdene i landet dårlige. De kunne ikke føre en krig og ikke styre samfunnet. Til og med kvinnene reagerte og gjorde opprør, men de ble ikke skutt på, hæren ville ikke skyte kvinner. Etter det kom kommunistene og de som enda hadde tro på tsaren i konfllikt og da startet borgerkrigen når de fikk vite at tsaren var død.


Kilder:


http://no.wikipedia.org/wiki/Den_russiske_revolusjon
http://no.wikipedia.org/wiki/Russlands_historie


Tidslinjer 2, verden og Norge, Grimnes med flere. 2008, H. Ascheoug & Co.

Fortjente Tyskland skylden for 1. verdenskrig?

1914-1918, første verdenskrig. På den tiden var krigen den mest katastrofale hendelsen som hadde hendt. Modige og ivrige soldater dro ut i krigen, mange millioner soldater døde på markene ved øst og vest fronten og noen heldige fikk vende hjem etter krigens ende. Når krigen var slutt var det spesielt et land som fikk skylden for krigen, Tyskland. Hvem var det egentlig som startet krigen? Hadde Tyskland egentlig skylden for 1. verdenskrig?


Krigen var over når de amerikanske soldatene kom inn i krigen på ententemaktenes side, Tyskland overga seg og krigen var over. Etter krigen ble Versailles traktaten vedtatt, en fredsavtale hvor det sto at taperen av krigen skulle betale for krigen til de seirende landene. Tyskland som hadde noen oppmøtte i Versailles ble tvunget til å skrive under på avtalen, og den sa at de måtte betale til de andre landene for krigen og de måtte blant annet fjerne hæren og verneplikten i landet. Det var ikke bare Tyskland som fikk skylden, Østerrike-Ungarn ble også regnet med som ett av landene som medvirket til krigen. Var det ikke egentlig Østerike-Ungarn som startet krigen? Etter skuddene i Sarajevo så Østerike-Ungarn på Serbia som en trussel. Siden Østerike-Ungarn var i allianse med Tyskland, kontaktet de dem og fortalte deres bekymring for fred mellom dem og Serbia. Nå viser jeg til kilde 4 hvor den Østerike Ungarske keiseren utrykker bekymringen i ett brev: "Etter det fryktelige som nylig hendte i Bosnia, vil vel også du være overbevist om at det ikke lenger kan bli tale om en fredelig løsning på vår konflikt med Serbia, og at alle europeiske kongeliges ønske om fred vil være truet så lenge dette forbryterske styret i Beograd får eksistere ustraffet".
Dette er et tydelig tegn på at Østerike-Ungarn vil ha krig mot Serbia, men at de ikke klarer å gjøre det alene og derfor vil de ha med Tyskland på laget. Tyskland svarer og i kilde 5 sier de at de vil støtte Østerike-Ungarn i den avgjørelsen de tar: "Østerrike-Ungarn må avgjøre hva det skal gjøre for å ordne opp i sitt forhold til Serbia. Men hva Østerrike-Ungarn enn beslutter, kan de være sikre på at Tyskland vil støtte som allierte. Hvis en krig må bryte ut, heller nå enn om ett eller to års tid, når ententene [Storbritannia, Russland, Frankrike] er blitt sterkere."
I tillegg til at de vil støtte så sier de at det er bedre med en krig nå, med tanke på tilstanden til ententemaktene, at en krig må skje nå og ikke senere. Da ser man at Tyskland og Østerike-Ungarn er enige om at de vil ha krig, på bakgrunn av det er det naturligvis riktig at Tyskland fikk skylden.


Så må vi ta for oss hvem som først sier i fra om krigen. Det skjer ved at Østerrike-Ungarn gir Serbia et ultimatum, som er et krav som Serbia må oppfylle de ikke ønsker krig, eller i hvert fall tvangshandlinger for oppfyllelse av kravene. Serbia ser igjennom kravene og vet at de kan klare noen av dem, men de vil ikke rekke alle på den korte fristen de er tildelt. Serbia kan ikke stå i mot to land alene, derfor spør de Russland om støtte hvis det blir krig. I kilde 7 sier Serbia akkurat dette til Russland: "Vi er villige til å godta de krav fra Østerrike-Ungarn (ultimatium) som er forenlige med en uavhengig stats stilling, og likeså til å gjøre de innrømmelser som Deres Majestet rår oss til.(...) Men visse krav kan ikke etterkommes uten forandringer i vår lovgivning, og til det trenger vi tid. Vi har fått altfor kort frist, og når den er utløpt, kan vi bli overfalt av den østerriksk-ungarske hær som samles ved vår grense. Det vil ikke være mulig for oss å forsvare oss. Derfor anroper vi Deres Majestet om snarest mulig å komme oss til hjelp."
Vi vet da at Serbia spurte Russland om hjelp, ingen av de andre landene hadde begynt å mobilisere, men det gjorde Russland. Det var de som troppet opp sine hærer først og begynte å gjøre dem klare til kamp. Russland sin mobilisering gjorde også kanskje at krigen begynte tidligere siden sentralmaktene følte at mobiliseringen ble en trussel mot dem. Etter nyhetene om mobiliseringen så utroper Østerrike-Ungarn krig, så da har jo både Russland og Østerrike-Ungarn også skylden i at krigen begynte.

Hvorfor fikk bare Tyskland skylden? Når krigen endte så var Tyskland enda et land, Østerrike-Ungarn var ikke lenger et land, men delt opp i mange mindre land, blant annet Tsjekkoslovakia, Østerrike og Ungarn. Derfor måtte ikke Østerrike-Ungarn betale for de var ikke lenger noe land og de kunne ikke straffe alle de nye landene siden det ikke var deres feil. Det samme skjedde med det Osmanske riket som også var på sentralmaktenes side, riket ble delt opp i flere land, blant annet i Tyrkia. I Versailles hadde ikke USA noen planer om at Tyskland skulle få den store krigserstatningen som de fikk, det var hovedsakelig Frankrike, men også Storbritannia som bestemte det. Frankrike var redde for at de skulle bli så mektige at de kunne angripe dem igjen. Allikevel, Tyskland var ikke glad for det, en kilde som viser det er i fra den tyske utenriksministerens uttalelse: “Vi vet at de tyske våpens makt er brutt. Vi kjenner den hatets makt som her trer oss i møte. Og vi har hørt det lidenskapelige krav at seierherrene både vil la oss betale som tapere og straffe oss som skyldige.(...)Det blir forlangt av oss at vi skal bekjennes oss som de eneste skyldige i krigen. En slik tilståelse ville i min munn være en løgn.”

Vi ser tydelig at Tyskland ble tvunget til å skrive under, som en av de eneste gjenstående maktene på sentral siden.


Så, hvem var det som egentlig startet 1. verdenskrig og skulle Tyskland hatt hele skylden? Jeg mener at det er flere som hadde skylden i at krigen startet. Hovedskylden ville jeg ha gitt til Østerrike-Ungarn, for det var de som ga Serbia en så kort frist på ultimatumet, og dro Tyskland inn i krigen. Om det ikke var for Frankrikes hat og Østerrike-Ungarns sammenfall ville de kanskje ha fått skylden. Samtidig var Russland litt for raske med mobiliseringen og det kan ha framskyndet krigen. Tilslutt så var Tyskland med på å starte krigen og brøyt under krigen Belgias nøytralitet sammen med Østerrike-Ungarn, det gjorde krigen større. Så for meg er det Østerrike-Ungarn, Russland og Tyskland som skulle hatt skylden sammen.  





Kilder:

Dokument “Hvem sin skyld var 1. verdenskrig?”

Lærebok: Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt, “Tidslinjer 2, verden og Norge, Historie Vg3”, 2008 H.Aschehoug & Co.

Versaillestraktaten:

http://no.wikipedia.org/wiki/Versaillestraktaten

 

18. september lekse Årsaker til 1. ww

Oppgave B: Årsaker til 1. verdenskrig:
Hva er årsakene til at 1. verdenskrig brøt ut? Det er egentlig flere årsaker til at krigen brøt ut. Blant annet skuddene i Sarajevo som spilte en stor rolle, men på en måte tror jeg at det kunne ha blitt en krig uten den hendelsen også. Fordi at på den tiden så var det flere land som begynte å synes at det gikk litt tregt og at ingen ting skjedde, de mente at det hadde vært for fredelig en periode. Dette gjaldt mest de som da var ganske store makter, England, Frankrike, Tyskland og Russland.
På en måte tror jeg at disse maktene nå ville ha en krig for å vise frem sin hær og sine våpen, det skulle bli en maktkamp hvor den sterkeste skulle vinne. I løpet av krigen ser en at det var jevnt mellom maktene, at de var omtrent like sterke. Det var nødvendigvis ikke meningen at det skulle bli en så stor krig, de fleste mente at sitt land ville vinne lett, men da når det ikke gikk ble krigen større og de hentet inn flere soldater fra koloniene sine. Det var også alliansene som gjorde krigen større ved at de dro inn land fordi det var slik "reglene" var. Jeg vil si at hovedårsaken når en ser bort fra skuddene i Sarajevo var maktkampen.


Kilder:
"Tidslinjer 2, verden og Norge, historie Vg3", Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, H. Aschehough & Co. (W. Nygaard) 2008

1. verdenskrig: Krigens skjønnhet og sorg

Kildekritikk:
Når vi bruker dagbøker, brev og memoarer som kilder er det viktig å tenke på at dette kan være personlig. I brev vil du ofte se at det er mye som er sensurert bort fordi at det ikke var akseptabelt å skrive det. Eksempler kan være brev fra 1. verdenskrig hvor familier har fått sensurerte brev, hvor det som ikke var lovlig å skrive er stryket ut eller klusset til med sort farge. Noen ganger kunne det gå så langt at de ikke en gang fikk brevene, at de ble konfiskerte og ikke sendt til familiene.
Dagbøker kan være  mye mer personlig og han/hun som skrev det måtte ikke nødvendigvis skrive sannheten. Personen kunne i vishet skrive løgner fordi det mest sannsynlig skulle bli lest senere av andre personer. Bøkene kunne være partisk skrevet.
Det kunne også memoarer være. Med memoarer så må en være mer forsiktig fordi det er tekster som noen har skrevet i senere tid, hvor de skriver det de husker. Av egen erfaring er ikke nødvendigvis alt en husker helt riktig så da må en bruke flere kilder for å bekrefte det.






Mikrohistorie:
Det er historiene til personer som er inne i for eksempel en verdenskrig. Hva de personene har opplevd, sett og vært med på.






Makrohistorie:
Det er den store historien, med andre ord, historien som selve krigen. Hvilke land som var med og hvordan det gikk med landene i ettertid.






Oppgave B: Rafael:
Rafael var 36 år fra Venezuela. Han var en eventyrer som reiste mye rundt og når 1. verdenskrig kom så prøvde han å verve seg inn i flere hærer. Til slutt kommer han inn i den Osmanske hæren hvor han blir en offiser. Før han blir tatt inn i den Osmanske hæren så prøver han å verve seg inn i blant annet den Belgiske, Franske og Russiske hæren.
Han opplever Armenia krigen mot Russland, hvor han opplever at de fineste verker de har knuses. Han er også med på en massakre av armenske opprørere og folk, og er vitne til massedrap av kristne, noe som da bekymret han, siden han var kristen. Han var på det tapende laget under krigen.




Fra den armenske krigen:
I følge kilder om den armenske krigen så stemmer mye av det Rafael opplevde. Det er sant at massedrapet skjedde og at de tapte hardt i krigen mot Russland, men at de også klarte å ta noen områder tilbake mot slutten av krigen, fordi Russland tapte i andre områder og måtte flytte hæren sin videre. I mikroperspektivet så står det at det massemordet som hendte i Armenia ble utført av de som styrte landet da, både av de tyrkiske lederne, men også i konflikter mellom menneskene i landet, en kan få et inntrykk av at det var en type borgerkrig innenfor armenias grenser. Makro gir mer av det store bildet, de var med i krigen og kjempet mot Russland. At alle i landet kjempet sammen og at alle tok i mot konsekvensene av tapene og seierne deres. Slik at makro og mikro forteller et noe forskjellig bilde av hva som skjedde under krigen.




Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Folkemordet_p%C3%A5_armenerne
"Krigens skjønnhet og sorg" av Peter Englund
 Folkets århundre (BBC) -episode 2 Killing Fields

PlayDiplomacy.com

Diplomacy var ett veldig mormomt spill, hvor vi spilte som Tyskland.
Siden vi ikke visste hva slags spill det var og heller ikke hvordan vi spilte, derfor hadde vi ingen konkret plan, men den ble til å forstå spillet og ha det moro.
Vi hadde en allianse med Frankrike i starten, men etter en stund begynte de å vike fra avtalen, Østerrike-Ungarn hadde vi også med, så kom Italia og ville ha allianse, så vi var med de også, men da gikk vi inn i Østerrike-Ungarn, og Russland ville ha en avtale, men det ble ikke noe av. Så etter en stund begynte vi å gjøre det som passet oss best både med og uten alliansene. Så alliansene våre var egentlig bare der til pynt og vi fulgte dem som det selv passet oss. Alliansene våre var ikke spesiellt like som under 1. verdenskrig, Tyskland var med Østerrike-Ungarn. Vi var med Østerrike-Ungarn en liten stund, men vi brøyt med de og var med Frankrike og senere Italia.
Jeg tror at landet som klarte seg best enten var Frankrike eller Tyrkia/Osmanske riket, fordi de tok over store deler, men vi gjorde det egentlig ikke så dårlig heller. Landet som gjorde det dårligst var kanskje Østerrike-Ungarn eller Italia, det kan ha noe med alliansene de lagde, ellers vet jeg ikke.


Tyskland i virkeligheten ble angrepet av Frankrike, Russland, England... osv. Men i spillet så gjorde vi det overraskende bra, siden vi klarte å ta over, samtidig som at vi klarte å holde unna de fleste angrep mot oss.
I spillet så kan det hende at landene som ikke gjorde det så bra hadde problemer med å forstå spillet, slik at det da var vanskelig å lage allianser med de rette landene. I virkeligheten hadde de tapende landene store makter mot seg, blant annet Tyskland var omringet av Russland og Frankrike, i tillegg til at Storbritannia kom inn fra Frankrike og den tyske kysten. Sentralmaktene mistet også noen av sine allierte grunnet at de byttet til ententemaktene, blant annet Italia. Mot slutten var det USA sin ankomst som gjorde at ententemaktene måtte gi opp, derfor gjorde ententemaktene det bra i krigen.

Lekse til 1. September: Skuddene i Sarajevo

Hva var "Skuddene i Sarajevo"? og hva har det med 1. Verdenskrig å gjøre?

Skuddene i Sarajevo var begynnelsen på første verdenskrig og det som skjedde var at... Serbia hadde tidligere hatt Bosnia under sin kontroll, enda hadde de bosniske serberne lyst på at det skulle bli slik det var, de hatet altså Franz Ferdinand tronfølgeren fordi de hadde mistet Bosnia og flere deler av rike sitt. 

En gruppe som het "Den Sorte Hånd", ble sett på som frihetskjempere og terrorister, det kom an på hvor du kom i fra og hvem du støttet. De var Serbiske nasjonalister. Lederen deres ble kalt Apis, han hadde allerede planlagt flere attentat forsøk, men denne gangen lykkes han.
Gruppen fikk vite at hertugen skulle komme til Sarajevo den 28. Juni 1914, og planla at den daværende hertugen av Østerike-Ungarn, Franz Ferdinand skulle drepes. Gavrilo Princip, en ung student var den beste av skytterne blant de i gruppen og det ble bestemt at han skulle skyte hertugen. De andre var utstyrt med andre våpen som andre pistoler og granater.


Når Hertugen kom kjørende i vognen sin var første forsøk mislykket og en ble tatt til fange. Resten av gruppen gikk i skjul, og på ett tidspunkt gikk Gavrilo Princip av sted for å kjøpe seg mat. Sjåføren hertugens vogn kjørte inn i feil gate og de møtte på Gavrilo. Før de rakk å snu skjøt Gavrilo hertugen og traff også kona hans, deretter ble han fanget før han rakk å ta livet av seg. Når hendelsen ble kjent erklærte Østerike-Ungarn krig mot Serbia.



Så kommer verdenskrigen fordi at på den tiden hadde landene allianser med hverandre som sa at hvis ett land gikk i krig så måtte de allierte være med å hjelpe til. I dette tilfelle var Østerike-Ungarn alliert med Tyskland og Serbias allierte var Russland. Nå er både Russland og Tyskland med i krigen også, det betyr at deres allierte igjen måtte hjelpe til. Så Russland var igjen alliert med Frankrike og Storbritannia og slik fortsatte det til første verdenskrig var i gang.



Kilder:
"Days that shook the world - the assassination of Franz Ferdinand" av BBC (2003)