Demokrati og industri

Hva er sammenhengen mellom opplysningstidens ideer og den Franske Revolusjon?
Selve ideene til opplysningstiden kom i USA, i de britiske koloniene. De var misfornøyde og fikk hjelp til å bekjempe britene av Frankrike. Etter å ha hjulpet fikk Frankrike en økonomisk krise i landet og etter en konferanse var ideene om like rettigheter til alle kommet til folket i Frankrike også. Dette førte til den Franske Revolusjon.


Hvordan påvirket Napoleonskrigene Norge?
Under Napoleonskrigene tok britene den Dansk-Norske flåten under sin kontroll. 
Napoleon sine kriger foregikk på begynnelsen av 1800-tallet og Norge var under Danmark. I 1807 begynte Britene med en blokkade som skilte Norge og Danmark fra hverandre. Det førte til hungersnød i Norge. Når Napoleon tapte krigen, var Danmark med på det tapende laget, dermed måtte Danmark gi fra seg Norge til Sverige. Dette ga Norge mer selvstendighet og egen grunnlov.

 

3. Hva er sammenhengen mellom opplysningstidens ideer og den norske Grunnloven?

Grunnloven ble skrevet når Norge var i union med Danmark. Det var under den franske revolusjonen, så den bygger videre eller baserer seg på ideene og tankene til opplysningstiden og den franske revolusjon. Liberte, Egalite og Fraternite, frihet, likhet og brorskap.
ikke enevelde, folket skulle bestemme, demokrati, menn over 25 år stemmerett.

3. Hvem hadde stemmerett i Norge i 1814?

Det var embetsmenn, bønder og byborgerskap som fikk stemmerett. Det var ca. 40 prosent av alle menn over 25 år, du måtte være 25 år for å kunne stemme.

5. Hva var forventet levealder tidlig 1800-tallet? Hva er den i dag? (her)
På 1800 – tallet var forventet levealder rundt 40 år. I dag er den ca. 81 år for begge kjønn, men gjennomsnittlig lever kvinner noen år ekstra.

6. Når og hvor begynte industrialiseringen i Norge?
Industrialiseringen begynte i 1840, hovedsakelig i Bergen og Kristiania

7. Hvorfor førte den industrielle revolusjon til et nytt klassesamfunn og økt klassebevissthet?
Det var fordi at de som jobbet med fabrikkarbeid var underlagt loven og da hadde de arbeiderne felles interesser. Det skapte en klasseforskjell mellom de som arbeidet og de som ikke arbeidet. Det var også mellom kapitalistene og de vanlige arbeiderne. Selvfølelsen ble hevet hos de som var i middelklassen, de følte at de var bedre enn arbeiderklassen.

8. Hvordan var levekårene og arbeidsforholdene for norske industriarbeidere på 1800-tallet?
Det var lange arbeidsdager med arbeid på over 60 timer i uka. Det var konflikter mellom de som passet på arbeidsplassen og de som arbeidet. Lønnen var veldig dårlig, de fikk trekk hvis de kom for seint om morgenen. De jobbet tett sammen i små lokaler og med maskiner som kunne være farlige. Hvis de skulle skade seg på jobb slik at de ikke kunne komme en dag, kunne de få sparken.

9. Hva kjempet arbeiderbevegelsen for på 1800-tallet? Arbeiderbevegelsen kjempet mot lange arbeidsdager og dårlige arbeidsforhold. Generelt for arbeidernes rettigheter.

10. Hva var spesielt med Den store fyrstikkarbeiderstreiken i 1889? Hvorfor var det streik?Det som var spesielt med denne streiken var at første lederen var Fernanda Nissen en kvinne, det var kvinnene som streiket. De streiket i kampen mot lange arbeidsdager og helseskadelige forhold.

11. Hvilke partier ble dannet på slutten av 1800-tallet og hvilket talte arbeiderens sak?

De partiene som ble dannet var Venstre, Høyre og Arbeiderpartiet. Det var arbeiderpartiet som talte for arbeidernes sak.

11. Hva var suffragetter?

Det var kvinner som støttet kvinnenes rett til å stemme. De jobbet for kvinners rettigheter.

11. Når fikk norske kvinner stemmerett?Var det tidlig eller sent i forhold til andre land?

I Norge fikk kvinnene stemmerett i 1913, det var flere land i verden som allerede hadde innført det på 1800-tallet. Det første europeiske landet med kvinnelig stemmerett var Finland i 1906, norske kvinner fikk stemmerett før britiske og amerikanske kvinner. Kvinnene i Norge fikk stemmerett relativt tidlig i forhold til andre land.

11. Hva var Internasjonalen?

Det er den mest kjente sangen for alle arbeidere, den mest kjente arbeidersangen. Den ble lagd i Frankrike, men spredte seg til alle deler av verdenen. Men det var også en internasjonal organisasjon hvor de debatterte om sosialismens former og utvikling var for intense.

11. Hvorfor var aviser viktig for demokratiseringen av samfunnet?

Avisene var viktige fordi at arbeidere skrev sine meninger og fikk gitt det ut slik at folket fikk høre det. Avisene ble brukt som en kampsstrategi for å vise hva blant annet sosialistene mente og ville forandre på.

11. Hvorfor var skolegang viktig for demokratiseringen av samfunnet?

Skole var viktig fordi det enda var en stor del av folket som var analfabetister, altså de kunne ikke lese eller skrive. Skolen var viktig fordi man lærte å lese og skrive. Hvis en lærer var sosialist så kunne de påvirke elevene, men det var hovedsakelig for at blant annet avisene skulle være nyttige.

11. Hva var Thranebevegelsen?

Det var navnet på den første norske arbeiderbevegelsen, oppkalt etter Marcus Thrane, han ville starte en revolusjon, men ble satt i fengsel. Da døde hans bevegelse ut og andre arbeiderbevegelser tok over.

11. Hvilke rettigheter fikk arbeiderne utover 1900-tallet?

Utover 1900-tallet, ble det bedre kår inne på fabrikkene, arbeidsforholdene ble forbedret.

11. Hva er sammenhengen med arbeiderbevegelsen og den russiske revolusjon?

Den russiske revolusjonen besto av bolsjevikene som var arbeidere. De kjempet for å avsette kapitalistene og innsette arbeiderne på makttronen. Arbeiderne ønsket seg bedre rettigheter og mer makt i samfunnet. Det er det samme som arbeiderbevegelsene ønsket for samfunnet i blant annet Norge. De ville ha bedre rettigheter, lønningsforhold og arbeidsforhold.

11. Hvilken begrunnelse brukte Einar Gerhardsen for å forsvare husmorrollen?

 Han mente at når arbeidsløsheten var så stor som den var på den tiden i samfunnet, var det ikke riktig at både mannen og kvinnen skulle ha jobb, han mente da at mannen skulle jobbe og kvinnen skulle være hjemme og fortsette i "husmorsrollen". Mannens lønn skulle forsørge familien.  

11. Hva gikk kvinnekampen på 1970-tallet ut på?

Kvinnens plass er - hvor? var spørsmålet

man stilte seg i 1965. Fra "Arbeiderhistorie2001", pdf-fil. Kvinnekampen gikk ut på å øke kvinnens innflytelse i samfunnet. De ville få flere plasser i stortinget, de ville at det skulle være lettere å få arbeid og at husmorsrollen ikke skulle være like dominerende som før. De kjempet også for fri abort.

11. Hvordan fremstilles arbeidsmiljølovens historie i tegneserien? Hvem tror du står bak tegneserien? Er den politisk “farget”?

Denne tegneserien er politisk farget. Jeg er ikke helt sikker, for de beskriver arbeidernes situasjon både på en positiv og negativ måte, men jeg tenker at det kan være en som støtter arbeiderne som har laget den. Arbeidsmiljølovens historie fremstilles som en tid fylt med konflikter og forandringer, både politisk og sosialt sett. Jeg føler at lovens historie blir framstilt ved at politikerne må gi etter for folkets vilje.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Kvinnelig_stemmerett
http://historievg3.cappelendamm.no/c308131/sammendrag/vis.html?tid=325532
http://historievg3.cappelendamm.no/c308132/sammendrag/vis.html?tid=325552
"Arbeiderhistorie2001", pdf-fil, Stig Audun Hansen 14/05-15
"Baklengs inn i framtida", Esben S. Titland

 

Imperialisme

Hva menes med imperialisme?

Når et land prøver å ta over områder og økonomiske ressurser utenfor sine egne landegrenser.

Hva menes med koloni?

En koloni er et land som blir styrt av eller er tatt over av et annet land som har kontrollen. Land som har vært kolonier er blant annet India og Pakistan.

Når var Imperialismens tidsalder?

For den vestlige verden varte den fra 1870-1914.

Europa begynte å kolonisere andre verdensdeler etter at Colombus "oppdaget" Amerika i 1492. Hvilke land koloniserte hvilke områder i denne perioden?

Spania koloniserte store deler av den vestlige delen av Sør-Amerika, land som blant annet Chile, men også Latin Amerika. De hadde også øygruppa Filipinene.

Portugal hadde noen områder i Afrika, som deler av Madagaskar og to øygrupper, i tillegg til en liten del av Brazil. De hadde noen små kolonier i India også.

Tyrkia hadde store deler av Sør-Europa, land som Jemen og to store områder i Afrika.

Russland hadde noen områder i Øst-Europa.

Spania var på denne tiden den store kolonimakten.

Hvilke land erobret områder i Afrika og Asia?

I Afrika erobret Storbritannia, Frankrike, Italia, Belgia, Tyskland, Spania og Portugal land. Storbritannia og Frankrike var de to største kolonimaktene i Afrika.

I Asia erobret Russland, Storbritannia, Nederland, Frankrike, Tyskland, USA og Portugal land. De to største kolonimaktene i Asia var Russland og Storbritannia.

Hva var Berlinkonferansen?

Det ble konflikter om de ressursfylte landene i Afrika blant de europeiske landene. På konferansen ble det bestemt hvilke land som skulle ha hvilke deler av Afrika, slik skulle de kunne hindre at konfliktene utviklet seg. Da ble koloniseringen av Afrika planlagt. De delte opp det afrikanske kontinentet ved å tegne streker, nesten som ved linjalbruk, rette streker over de naturlige landegrensene.  

Kilder:


http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/90/Colonisation_1550.png
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e2/Colonisation_1914.png
"Tidslinjer 2", Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. H.Ascheough (2008)

Imperialisme: Årsaker og virkninger

Årsaker:

Europeerne ville ha mer makt, ressurser og større områder, det ville gi en større økonomisk gevinst. Slik ville de også kunne vise at de var sterke økonomiske land, maktkampen mellom landene var stor. Da kunne de også spre befolkningen sin, dette gjaldt i blant annen Storbritannia hvor befolkningsveksten økte kraftig i denne perioden. Det hadde en sammenheng med nasjonalismen som gikk ut på å spre folket og landet sitt til så store områder som mulig. Sosialdarwinisme og rasisme var også utbredt i Europa, det gikk ut på at bare de sterkeste og tilpasningsdyktige overlevde, imens de svake ikke ville overleve. Europeerne mente at de var overlegne ovenfor andre folk. Kristendommen var ganske fremtredende i Europa, derfor var misjonering en viktig årsak, de ville spre kristendommen.

Grunner til at europeerne  klarte å kolonisere, ta over andre land var blant annet industrielle grunner. De hadde skip slik at de kunne forflytte seg over lange strekninger til sjøs. De hadde også togskinner til å forflytte seg på land. Landene de koloniserte var ikke blitt industrialiserte enda, derfor med sine militære fordeler klarte de enkelt å ta over landene.

Virkninger:
I de britiske koloniene var det et relativt dannet forhold til folket i landene de koloniserte. Allikevel var det negative virkninger også. De utførte massakre mot folk som ikke hørte og tappet land for ressurser. De brakte med seg sine kulturer og i noen land som blant annet Australia og litt i India, tvang de folket som bodde der til å endre sine kulturer. Britene fikk stoppet dem. De fikk folk til å arbeide for seg, men ikke som slaver.

De positive virkningene av koloniseringen var blant annet at britene brakte demokrati. Det styresettet er det enda i India i dag. De innførte også helsevesenet og skole, transport som jernbane, kanaler og gruver. Til kommunikasjon bygde de telegrafkabler, da kunne de bruke morsekoder. Deler av kulturendringen i India var positiv, med tanke på Thuggene som tok livet av kvinner og barn. Britene fikk stoppet dem.


Kilder:
"Imperiets lyse side" Kjetil Johansen, Levende historie 05-2010
"drivkrefter (hvorfor man vil noe) og forutsetninger", pdf-fil. 30/04-15

Den industrielle revolusjon: Årsaker og virkninger

Forklar årsaker til at den industrielle revolusjon startet.

Les s.22-29 og 110-111 og lag en oversikt over positive og negative virkninger av industrialiseringen.

Ekstra for de som sikter mot minst en 5er: Les igjennom kildene på s. 91-92. Bruk kildene og det du har lest til å begrunne om du støtter pessimistene eller optimistene sitt syn på den industrielle revolusjon. Trekk inn både et kortidsperspektiv og et langtidsperspektiv.

En årsak til at den industrielle revolusjonen startet var en sterkt økende befolkningsvekst i blant annet Storbritannia, hvor det hele startet. En økende befolkning krevde også flere varer, som mat og klær. Dette gjorde at fabrikker og industri måtte bli mer effektive slik at det ble produsert nok til å dekke behovet, fordi behovet for billigere klær økte. Behovet for transport økte også da de ble flere i byer og bygder. Jordbruket hadde allerede begynt å utvikle seg litt i forkant av selve revolusjonen, det gjorde også at jordbruket ble mer effektivt da de blant annet hadde tatt i bruk ljåer med jern "spiss" på, som gjorde at de kunne slå kornet lettere enn med en treljå. Urbaniseringen økte, det krevde at hygiene forholdene, antall boliger og arbeidsplasser økte.

Positive:
En økende velstand var positivt, leveforholdene ble bedre for mesteparten av landenes befolkning. Urbaniseringen begynte, folk flyttet til byene for der var det arbeid å få. En ny fattiglov ble utviklet og det gjorde at de fleste fikk noe å leve av ved å besøke fattighus. Politikerne reagerte på barnearbeidet, det gjorde at de utviklet en ny lov som begrenset barnearbeidet. Lovene som støttet arbeiderne ble endret til fordel for arbeiderne. Transportsystemene ble utviklet og senere de sanitære forholdene. Globaliseringen økte, med telegrafen og morsekodene fikk de kontakt med andre land enn sitt eget. Våpnene ble bedre og mer effektive.

At britene ble en av verdens fremste økonomiske stormakter i landet kan både ha vært en positiv og en negativ grunn, for britene var det positivt og for flere land som hermet og ble påvirket av deres industrielle endringer. Det kan ha vært negativt for deler av befolkningen også, pga. arbeidsløshet og forurensning.

Negative:
Det førte også til et større klasseskille i verdenssamfunnet mellom de industrialiserte i nord og de råvareproduserende i sør. Det brakte også med seg miljøproblemer som forurensning og utslipp av giftige klimagasser, fra blant annet kull industri. I dag har det skapt problemer med globaloppvarming. Arbeidere som tidligere hadde jobbet med håndtverk og jordbruk ble erstattet av maskiner, de måtte da jobbe i fabrikker. Det var lange dager med mye støy og støv i lufta, det førte til dårligere helse hos fabrikkarbeidere. Klasseskillet innenfor landene ble større og tydeligere, da middelklassen følte seg overlegne ovenfor arbeiderklassen. Byene var ikke klare for den sterke urbaniseringen, så husene og de sanitære forholdene var dårlig utviklet, det var lite rent vann og kloakken forurenset det rene vannet og gatene. Avfall ble kastet i gatene, gravlunder ble gravd opp slik at det ble plass til nye. Kull industrien gjorde at sola ikke trengte gjennom, du måtte ut av byene hvor lufta var renere. Barn og kvinner måtte jobbe under fryktelige forhold i fabrikker.

Pessimistene eller optimistene?
I denne situasjonen så har både optimistene og pessimistene rett, det var både gode og negative sider ved den industrielle revolusjonen. Jeg synes allikevel at pessimistene har tolket situasjonen best, basert på et kortidsperspektiv. I begynnelsen og under selve revolusjonen så var leveforholdene dårlige, og mye barnearbeid ble anvent på grunn av billigere produksjon. Folk bodde i trange boliger, ofte mange flere enn hva det var plass til og under dårlige hygeniske forhold. Arbeiderne hadde lange arbeidsdager og de nye kulldrevne fabrikkene førte til at luften i byene var dårlig.
Derimot over lang tid, så er jeg enig med optimistene. Hvis en går så langt frem som til verden i dag er vi avhengige av den industrielle revolusjonens arv. Vi bruker mobil, tv og komfyr daglig. Uten fabrikker hadde vi ikke fått produsert slike varer. Ofte er disse varene importerte og vi får tak i det på grunn av et utviklet transportsystem. Mesteparten av verdensbefolkning kjører og eier en bil, vi har tog som kan ta deg fra nord til sør i et land. Toget er arven etter de gamle dampmaskinene som ble oppfunnet under industrialiseringen. Hvis industrialiseringen ikke hadde skjedd ville kanskje samfunnet ha vært totalt annerledes i dag. Vi kunne ha jobbet på gårder eller fabrikker i stedet for å gå på skole, pcer og mobiler hadde kanskje aldri blitt oppfunnet og vi hadde kanskje skrevet med blekk og fjærpenn.
Hvis en holder med pesimisstene kunne en sagt at ressursene vi bruker i dag enda ville ha vært på de samme stedene som før, i havet, jorden og fjellet. Luften ville vært mindre forurenset og vi hadde hatt et friskere samfunn å leve i, et mye enklere liv uten all teknologi. Barn hadde jobbet sammen med foreldrene sine og fått hjemmeundervisning i husholdig arbeid.
Alt i alt, vil jeg si at jeg holder med optimistene. Det er fordi at utviklingen for arbeidere, teknologi og kunnskap har vært mer positiv enn negativ i mine øyne.


Kilde:
"Tidslinjer 2", Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. H.Ascheough (2008)
Kapittel: Del 1 1750-1850, side 22-29 og 91-92.
Kapittel: Del 2 1850-1914, side 110-111.
"Den industrielle revolusjon", Ingrid Aukan https://www.youtube.com/watch?v=9r6_lCMNYMQ
"Industrial Revolution", T. de Haan https://www.youtube.com/watch?v=JhF_zVrZ3RQ
"Flocabulary - Industrial revolution", FlocabularyYT https://www.youtube.com/watch?v=eutUTVpdWDc

En kongelig affære

1. Caroline kommer fra England. Hva slags styresett er det i England?
   I England har de sin egen grunnlov og folket har ytringsfrihet. Deres styringssett er demokrati.
    
2. Hun gifter seg med kongen av Danmark-Norge. Hva slags styresett er det i Danmark-Norge?
   I Danmark-Norge er det enevelde til kongen. Kongen har all makten, det vil si at det er forbudt å true kongen eller si han imot. Folket har ingen rettigheter.
    
3. Hva er opplysningsfolk opptatt av?
   De er opptatt av frihet, fornuft og framskritt.
    
4. Hvorfor blir Caroline fratatt bøkene sine?
   Det er fordi at det er sensur på mange bøker i landet. De bøkene hennes ble sensurert på grunn av innhold som var ikke religiøst eller som handlet om opplysning. Det var et religiøst samfunn og slike tanker om et annet samfunn var forbudte. De nye ideene truet de gamle.
    
5. Hvorfor blir Struensee valgt til å være kongens lege?
   Noen venner av han informerte han om jobben. Han fikk jobben fordi at når kongen snakket om dikt og skuespill så svarte Struensee med sitater tilbake. Da fikk kongen et spesielt forhold til ham.
    
6. Hvorfor er noen skeptiske til Struensee?
   Det er fordi han har skrevet opplysningstekstet anonymt og gitt dem ut i avisa. Han tror på de nye ideene, på demokrati og ytringsfrihet.
    
7. Noter eksempler på at Caroline og Struensee er tilhengere av opplysningsfilosofien.
   De leser sensurerte bøker av forfattere som Roussea, hun rir uten kjole og ikke i damesal slik som damer skulle. De er i mot religion og er for frihet og rettigheter til alle.
    
8. Hvilke opplysningsfilosofer nevnes i filmen?
   De nevner Roussea, Voltaire og Locke.
    
9. Hvordan blir bønder behandlet på denne tiden?
   De blir behandlet som slaver, de straffes og pines ihjel for ikke å betale skatt eller for å si noe i mot religion og kongen. De trengte ikke nødvendigvis å si eller gjøre noe, de kunne bare så på feil plass til feil tid og bli straffet for det.
    
10. Hvordan kommer Struensee til makten?
    Han påvirker kongen med sine og dronningens ideer om opplysning. Kongen synes ikke det er gøy å skrive under på alle papirene, derfor skriver Struensee et dokument som sier at kongen slipper å skrive under på alt, at Struensee kan skrive under og at det er nok. Tror dokumentet sa “Kongen av Preussen”.
     
11. Hvilke forandringer forsøker Struensee og Caroline å få til i Danmark-Norge?
    De forsøker å innføre koppevaksine til alle samme fordi at koppe epidemien var kommet til landet og mange hadde allerede dødd. De ville også ha gatefeiere og gatelys, hjem for foreldreløse barn, avskaffe tortur og pine av bønder og fanger, avskaffe sensur og det veldig strenge religiøse forholdet til lovene.
     
12. Hvorfor gjeninnfører Struensee sensuren?
    Han gjeninnfører den fordi at det blir skrevet masse stygt om kongen, han selv og dronningen.
     
13. Hvorfor mister Strunesee makten?
    Han mister makten fordi moren til kongen og noen av medlemmene i kongressen lagde et falskt brev og fant fram tekstene han hadde skrevet. Også fikk kongen vite at den andre ungen som kom tilhørte Struensee og ikke han selv.
     
14. Hvor historisk korrekt tror du filmen er?
    I historien så står det at kongen hadde et psykisk problem og at kongen hadde Struensee som doktor. At Struensee styrte Danmark-Norge en stund mens han var kongens lege. Men jeg er ikke sikker på om de fikk barn sammen.
     
15. Hva er ditt syn på Struensee?
    Jeg synes at Struensee i starten hadde gode tanker og ideer, men at han utførte forandringene for fort, han burde ha fått et bedre forhold til folket først, men han var revolusjonær og det han fikk utført var positivt, selv om det ble avskaffet etter hans død.
     
16. Hva kunne vært annerledes i historieutviklingen dersom Struensee hadde fått beholde makten?
    Kanskje det hadde blitt utført en revolusjon tidligere i Norge, slik at vi tidligere hadde kommet på samme linje med England. Jeg tror at det kanskje hadde vært mye uenigheter også på grunn av hans bakgrunn.

Kilder:

 En Kongelig Affære (2012)

http://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Struensee#Kronprins_Frederiks_oppdragelse

Norsk innvandringshistorie

Helt fram til 1970-tallet hadde Norge vært et heterogent land, men fra 1970 forandret det seg. Norge skulle fra nå av være et flerkulturelt land. Det finnes flere årsaker til at Norge ble et flerkulturelt samfunn og de har vært med på å forandre landet helt fram til i dag. Av mange har jeg valgt to hovedårsaker som førte til innvandring og et flerkulturelt land.

En årsak til at Norge ble et flerkulturelt land er at landet trengte arbeidskraft. Derfor begynte arbeidsinnvandringen, hovedsakelig i fra Pakistan i perioden 1970-1975, men også fra blant annet Tyrkia, Polen og Marokko. På et tidspunkt begynte økonomien å synke igjen og da kom innvandringsstoppen i 1975. Det var fordi at de ikke klarte å finne hus og arbeid til alle arbeiderne som kom. Innvandringen stoppet ikke for det, på grunn av familiegjenforeninger, de som hadde fått oppholdtillatelse fikk familien sin til Norge også. 
Når Berlinmuren falt så kom det polakker, i 1990 kom det kvoter som fikk 3 måneders arbeid. Polakkene jobbet blant annet som jordbærplukkere, selv om de hadde høy utdanning, men i dag har de bedre jobber. EØS-avtalen åpnet også for mer frihet mellom landegrensene. Da ble innvandringsstoppen fjernet. I dag er arbeidsinnvandringen styrt av behov for arbeidskraft, selektivt utvalg. 

Den andre årsaken er flyktninger som kom til Norge på grunn av krig. Flyktningene kom i perioden 1975-2000 og kom fra Bosnia, Kosovo, Albania og Vietnam (I følge dokumentaren Det nye landet). De kom på grunn av krig, vietnamesere ble plukket opp av norske båter og brakt i sikkerhet. Mange av de som flyktet på sjøen døde i forsøket. De kom også på grunn av maktskifte i landene som satte de som var motstandere av det nye regime i fare. 

Hvordan har utviklingen i fra 1970-tallet til i dag vært når det gjelder innvandring, integrering og rasisme? Er situasjonen blitt bedre, verre eller uforandret?
I begynnelsen når innvandringen begynte var det blandede reaksjoner hvor noen var skeptiske og andre var mer åpne for forandringer. I løpet av årene har de møtt motstand som rasisme og fremmedfrykt, de har blitt behandlet dårlig og blitt sett ned på. Det har gått så langt at blant annet en gutt som het Benjamin Hermansen ble drept av rasister. Det har forbedret seg en del fram til i dag. Nå er Norge et flerkulturelt samfunn, allikevel har det vært hendelser som gjør at det kan virke som om rasismen er på vei tilbake mot forskjellige folkegrupper. Det har blitt gjennomført blant annet to aksjoner som allikevel viser at det er et ganske samlet folk mot rasismen og undertrykkelsen av minoriteter, muslimer som slo ring omkring synagogen i Oslo og nordmenn som slo ring om moskeen. 

Kilder:
http://nyhederne.tv2.dk/udland/2015-02-28-nordmaend-danner-ring-om-moske-i-solidaritet
http://www.dr.dk/Nyheder/Udland/2015/02/21/0221194019.htm

Relevante sider i Tidslinjer 2: Kapittel 21 (s.416-417) Dokumentar: Det nye landet - Norsk innvandringshistorie (2010)

Slutten på den kalde krigen

Hvem var Ronald Reagen og Mikael Gorbatsjov?
Reagen var USA sin president i perioden 1980 og utover og Mikael Gorbatsjov var Sovetunionen sin president. Begge var viktige personer for endelsen av den kalde krigen og Berlin murens fall.

Hvorfor ble Berlin muren revet?
Berlin muren ble revet fordi at Sovjetunionen fikk en ny president, han sa gjør hva dere vil, dere skal få velge om dere vil være kommunister og under Sovjets styre. Det var også misnøye i Vest-Berlin, generelt vest-Tyskland, og når Sovjetunionen ikke lenger støttet DDR-styret i vest-Berlin så tok folket over og rev ned muren mellom øst og vest.

Hvorfor ble det slutt på kommunismen i øst Europa?
Det var fordi at Garbatsjov sa at vi skal endre vårt samfunn, bli mer åpne, demokratiske og ha en økonomisk reform. Han sa at landene kunne velge, for Sovjet skulle ikke lenger hjelpe med støtte til kommunistiske land.

Hvorfor gikk Sovjetunionen i oppløsning?
Det er fordi at når Sovjetunionen ikke lenger støtte de kommunistiske landene, ble det mye opprør mot kommunismen, de ga også fra seg flere land slik at de skulle få sin frihet. Ga halvøya Krim til Ukraina som en gave også. Sovjetunionen sank med kommunismens fall.

Når og hvorfor tok den kalde krigen slutt? (ER den kalde krigen egentlig over?)
Den kalde krigen tok slutt når Gorbatsjov kom til styre i Sovjetunionen og når han trakk tilbake støtten til kommunistiske land og ga dem rett til å bestemme selv hva slags situasjon de ville ha. Historien sier at den kalde krigen endte med murens fall og Gorbatsjov til regjeringen, men i dag er det enda et anstrengt forhold mellom USA og Russland, nå når Russland bryter lover og tar tilbake "gaven" til Ukraina, halvøya Krim og de har enda atomvåpen som kan gjøre stor skade.

Ekstraoppgave for de som sikter mot over middels karakter:

Historikerne har ulike syn på hvem som har skylden for Den kalde krigen. Disse synene kan deles inn i tre retninger: tradisjonalister, revisjonister og postrevisjonister. (s.326-327) Forklar kort forskjellen på de tre og drøft hvorfor historikerne har ment ulikt om dette. (ca en halv side)

Tradisjonalister: Det var de vanligste historikerne under den kalde krigen og de ga Sovjetunionen skylden for den kalde krigen, i mens USA måtte ta oppgaven med å stoppe Sovjetunionens ekspansjon i Øst-Europa. Kampen var ideologisk og nødvendig for frihet, demokrati og menneskerettigheter mot Sovjetunionens kommunisme og verdensrevolusjon. 

Revisjonister: De var mer kritiske til USA og kom som en reaksjon på tradisjonalistenes syn. De så kritisk på at USA hadde gått inn i så mange land og at de med all deres økonomiske støtte prøvde å fremme kapitalismen. Med tanke på Sovjetunionen hadde blitt utsatt for vestlige angrep mente de at Sovjet fikk en trygghet av våpnene. 

Post-Revisjonisme: Det er de som mente at begge land var gjensidig skyldige i den kalde krigen. Begge landene var skeptiske på hverandre og dermed utgjorde de begge en trussel mot hverandre og det skapte konflikter. De mente at det var en ideologisk konflikt, men ville få frem forskjellige syn og motforestillinger. 

Det har vært delte syn på hvem som har skylden for den kalde krigen og slik er det enda. På grunn av den intense stemningen mellom landene har det ikke vært så lett å få tak i kilder for historikerne, spesielt kilder i fra Sovjetunionen. Historikere i fra sovjetisk og øst-europeiske land har kommet fram og sagt at Stalin hadde mye av skylden, men at det ikke fantes bevis på utsagnene. Også at vesteuropeiske land var med på å dra inn USA i krigen ved bindene kontrakter og ønsker om økonomisk bistand. 

Kilde:

Tidslinjer 2, Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt, H. Aschehough & Co. (2008)

Konflikter og avkolonisering etter 2. verdenskrig

Cuba:

Hvorfor brøt konflikten/krigen ut?

Cuba krisen brøt ut pga. terrorbalanse og krigsfrykt. Både USA og Sovjetunionen forbedret våpnene sine. Det var også fordi at Fidel Castro gjennomførte en revolusjon på Cuba, han støttet kommunismen og da trådde USA inn med økonomiske straffetiltak og støtte til motstanderne av kommunismen og det nye regime.

Hvordan endte det?

USA hadde atomvåpen i Tyrkia rettet mot Sovjet og Sovjet på Cuba rettet mot USA, etter tretten dager med trusler mot hverandre forlangte Kennedy at Sovjet fjernet sine atomvåpen fra Cuba og da gjorde USA det samme. Det endte uten en atomkrig. 

Hvem sin skyld var det at konflikten/krigen oppstod?

Egentlig vil jeg si at både Sovjetunionen og USA hadde skylden. Begge landene drev med opprustning mot hverandre, så fant Sovjetunionen en base som virkelig satte press på USA i Cuba, samtidig som at Sovjetunionen var truet av våpnene i Tyrkia. Også tok et kommunistisk regime styre i Cuba og USA gikk inn for å hjelpe til å fjerne det kommunistiske styret, som var en alliert av Sovjetunionen. 

Hvorfor sees konflikten/krigen som en del av den kalde krigen?

Det er fordi at etter 2. verdenskrig satte USA i gang med kampanjer for å forhindre at kommunismen spredde seg. Samtidig som at Sovjetunionen var i gang med å spre kommunismen til andre land. Opprustningen deres var heller ikke bare trusler mot hverandre, men det var en maktkamp og en trussel mot hele verden. 

Avkolonisering:  

Hva er en koloni? Kolonisering?
En koloni er en del av et land som er blitt tatt over av et annet land. F.Eks. øyer i Asia og deler av Afrika.

Hvilke land hadde kolonier etter 2. verdenskrig?
Etter andre verdenskrig var det mange europeiske land som hadde kolonier, det var blant annet Frankrike, Storbritannia, Portugal, Italia, m.f.

Hva menes med avkolonisering?
Det betyr at hvis et land er en koloni, så trekker kolonimakten seg ut av landet og de får selvstendighet fra kolonimakten.

Hva var årsakene til avkoloniseringen og hvordan foregikk det?
Årsakene var blant annet misnøye i koloniene. De ville ha et selvstendig land og ikke være under et annet land sitt styre, da kunne de også velge sitt eget styre og ha egne partier. I noen land foregikk det ganske rolig for seg og kolonimaktene trakk seg ut etter demonstrasjoner og protester mot styre, men i andre land så var det krig mellom kolonimakten og folket. I de britiske koloniene gikk det relativt fredelig for seg, men i de belgiske koloniene i Kongo ble det en blodig krig mellom den belgiske regjeringen og folket i kolonien, fordi at Belgia ikke ville gi fra seg kolonien.

Hvilke virkninger har koloniseringen hatt for landene som ble selvstendige?
I de franske koloniene hang dannelsen igjen en stund, byene ble værende slik som da franskmennene hadde bygd dem, men de tydelige tegnene ble fjernet, som statuer. De snakker enda fransk i koloniene, så språket ble gjennværende i landene. Et eksempel på et land hvor de snakker fransk enda er Senegal. I land som Sør-Afrika beholdt de styremåten med et folkevalgt styre og forskjellige partier, noen av de nye skikkene ble værende igjen.

Fortell om ett av områdene som ble avkolonisert: Hvilket land hadde det som sin koloni? Hvor lenge? Hvordan foregikk avkoloniseringen? Hvordan går det med landet i dag?
India var et av landene som ble avkolonisert. De var en del av det britiske imperiet og var det første landet som fikk sin frihet i fra kolonimakten. India var en koloni i perioden 1858–1947, da var både India og Pakistan et samlet land. Avkoloniseringen begynte med Mahatma Ghandi, han var en frihetsforkjemper som kjempet for Indias frihet. Hans metoder var ikke voldelige, så de besto av fredelige og våpenfrie demonstrasjoner, han brukte bare ord som sitt våpen. Etter at kolonimaktene trakk seg ut ble India og Pakistan to forskjellige land, religiøse sammenstøt tok livet av mange mennesker som bodde på "feil" side av grensene. I dag er India et selvstendig land som sammarbeider med England. Pakistan har ikke noe tydelig sammarbeid med England i dag, og det har vært borgerkrig i landet etter avkoloniseringen og splittelsen fra India.

Kilde:
Tidslinjer 2, Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvag, Eliassen og Skovholt. H. Aschehough & Co (2008)
Avkolonisering (20 min dokumentar BBC: Folkets århundre)

Norge etter 1945

Spørsmål om 1950- og 1960-tallet

Hvilke utfordringer stod Norge overfor i  1945?(394)

De nordligste delene av landet lå i ruiner etter at tyskerne bombet alt før krigen endte, det var også generelle ødeleggelser i byene, nye boliger måtte også bygges opp igjen og næringslivet måtte komme i gang.

Hvilke store endringer skjedde innen jordbruk, skogbruk og fiske? (s.396)

De store endringene innenfor jordbruk, skogbruk og fiske kom av moderniseringen som ble gjennomført. Blant annet innenfor jordbruk ble det tatt i bruk mange fler traktorer enn tidligere og da sank bruken av hest betraktelig. I skogbruket begynte de å bruke motorsag i stedet for en vanlig sag. Innenfor fiskeriene ble fler trålere tatt i bruk og de kunne da dra lenger ut i havet for å fiske, derfor sank kystfiske. Antallet arbeidere innefor disse tre næringsveiene ble færre fordi det var sammenslåinger og med større båter trengte de ikke like mange arbeidere, allikevel gjorde dette at den samlede driften ble like bra som før krigen.

Hvilke endringer skjedde innen transportsektoren? (396)

Moderniseringen kom til byen også, antallet biler økte etter at rasjoneringen på biler ble opphevet. Med så mange flere biler på veiene krevde det utbyggning av nye og bedre veier, boliger ble laget litt utenfor sentrum transport ikke var et stort problem. Litt senere ble også ferje og skipstrafikken modernisert, både innenlands og utenlands. Jernbanen ble elektrifisert, ikke mer damptog og da gikk det raskere. Etter krigen ble også flytransporten viktigere og noen år senere ble "DNL" dannet. Pga. økonomiske problemer og ulykker ble det heller satset på SAS og da økte flytrafikken i årene som gikk.

Hvorfor kalles denne perioden for en ”oppbruddstid”? (s.398)

Det er fordi at folk dro til byer og tettsteder for å finne arbeid, innenfor industri og tjenestenæring. Skulle de unge gå på skolen måtte de også flytte inn til sentrum for å bo nærmere skolen.

Hva gjorde at levestandarden økte for folk flest? (s.399-340)
Når regjeringen tok over den politiske økonomien og det ble en blandingsøkonomi og rasjonering av ressurser gikk levekårene opp for alle, til og med de veldig fattige. Da ble også barne og syketrygd innført, skolevesenet ble forbedret og barnehager. 

Hvilke forbruksvarer ble vanlige? (402)
Støvsuger, radio, kjøleskap og elektrisk komfyr. Fjernsyn, jeans, coca cola og t-skjortene.

Hvem ble kalt for Landsfaderen? (403)
Landsfaderen var Einar Gerhardsen.

Hvilket politisk parti spilte en ledende rolle i perioden 1945-1965?
Arbeiderpartiet

Hva var Kings Bay-saken og hvilke konsekvenser fikk den? (405)
Det var en stor gruveulykke på Svalbard, som kostet Gerhardsen regjeringen.

Hvilken side stod Norge på under den kalde krigen? Hvorfor? (406)
Norge ville egentlig være nøytral, men det ble klart at de måtte inngå en forsvarsavtale for å kunne beskytte seg mot angrep. Norge sluttet seg til den vestlige forsvarsalliansen. Og godtok Marshall hjelpen for å få  et sterkere forsvar sammen med USA.

Når og hvorfor ble Norge med i NATO? Hva er NATO?
NATO ble dannet i 1949 og Danmark, Norge og Island ble medlemmer. NATO er en forsvars og våpenavtale i norden som gjør at Russland ikke kan angripe Norge. 

Hvem var Trygve Lie? (407)
Han ble FNs første generalsekretær og det bidro til at Norges posisjon ble styrket.

Hvordan ble minoriteter behandlet? (408-409)
Det foregikk en fornorskningspolitikk ovenfor samer og kvener. Tatere, ble utsatt for undertrykking og noe forfølgelse, det innebar blant annet tvangssterilisering og mer. Barnehjemsbarn ble utsatt for seksuelle og andre overgrep.

Spørsmål om 1970- og 1980-tallet

Når startet ”olje-eventyret” i Norge? (412)
Oljeeventyret startet i 1969 da oljen ble funnet i Nordsjøen, driften startet i 1971 og fra 1975 var Norge en oljeeksporterende stat.

Hva vil det si at Norge har gått fra å være et industrisamfunn til å bli et tjenestesamfunn? (414)
Fram til 1970 var industrien den ledende sektoren i landets økonomi, men i 1970 sank industrien i løpet av de ti årene. Det var fordi at de ikke kunne konkurrere med lavkostnadsland sin industri, som tekstil og produsenter av sko. Når industrien sank så mistet mange arbeiderne jobbene sine og da økte tjenestesamfunnet. Da økte arbeidet innenfor handel, transport, bankvesenet og andre næringer, men også innenfor oppbyggingen av velferdsstaten.

Hvordan har familiemønsteret endret seg? (415-416)
Det ble vanligere at yngre par flyttet sammen uten og gifte seg, for så å få barn utenfor ekteskapet. Ugifte par som bor sammen heter "Samboere" et nytt utrykk som kom pga. denne radikaliseringen. Kvinnen var ikke bare hjemme lenger, de begynte å arbeide mer utenfor huset. Med økende antall kvinner i arbeid økte også skillsmissene fordi kvinner ble mer selvstendige og kunne forsørge seg selv.

På hvilke ulike måter er det kommet innvandrere til Norge i tida etter 1970? (416)
De er kommet på grunn av arbeid, de kom som flyktninger og asylsøkere og som medlemmer av EU med rett til å søke om arbeidstillatelse.

Når og hvorfor ble det innført innvandringsstopp i Norge? (416)
Det ble innført innvandringsstopp i Norge i 1975, på grunn av at den norske økonomien sank og arbeidsløsheten steg.

Hva bestod medierevolusjonen i? (418)
Medierevolusjonen besto i at både radio og fjernsyn ble utviklet. NRK mistet sitt monopol på kanalene og nye lokale radiostasjoner vokste fram, nye fjernsynskanaler vokste fram og reklame ble lovlig i sendingene. Etter 1990 ble internett og PC mer vanlig og de nye mobiltelefonene også. Det gjorde også at kommunikasjon ble enklere og bruk av data økte.

Hva kjempet den nye kvinnebevegelsen for, og hva oppnådde de? (420)
Kvinnebevegelsen kjempet i mot kvinneundertrykkelse og for kvinnefrigjøring, retten til å ta arbeid utenfor hjemmet. Mannen skulle også ha en rolle på lik linje med kvinnen i familien og i hjemmet. Det gjaldt også seksuell undertrykkelse og fri abort. Likestillingsvedtaket kom også.

Hvilken annen bevegelse vokste frem på 70-tallet? (421)
Den andre bevegelsen som vokste frem var Miljøverndepartementet i 1972. Deres viktigste oppgave var å forhindre inngrep i naturen som vannkraftutbygging.

Hvordan kan vi si at samene i Norge har styrket sin stilling i tiårene etter 1970?(421)
Etter at Samenes Riksforbund ble stiftet begynte de å styrke samenes stilling ved å fremme kultur og språk innenfor skolen og samfunnet. De skulle ikke bli radikalisert av regjeringen. På universitetet i Tromsø begynte de å forske på samenes kultur og språk.

Hva kan forklare at Norge stemte nei til EU, både i 1972 og 1994? (426)
Siden Norge allerede hadde vært i "union" før var det ikke et ettertraktet ord for landet. Landet ville ikke være styrt av andre igjen, etter oljefunnet var EU heller ikke økonomisk nødvendig. Oljen gjorde at Norge var et land med lavere arbeidsløshet og mindre sosiale forskjeller sammenliknet med de fleste EU landene.

Hva er Gro Harlem Brundtland kjent for?  (427-428,436) 
Hun var den første kvinnelige statsministeren i Norge


Kilde:
Tidslinjer 2, Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt. H. Aschehough & Co (2008)