Kildebruk

1) Hvilke kildekritiske spørsmål må du stille når du innhenter informasjon om mikropersonen. (f.eks. bestemor)
Når du skal hente informasjon i fra mikropersonene må man tenke på alder og perioden du spør om. Om det er bestemor du intervjuer må du huske på at det kan være lenge siden hendelsen skjedde. Det er også greit å kunne noe om den perioden og makrohistorien slik at du kan sammenlikne det med mikro historien. Det kan være viktig å spørre flere personer som kanskje har hørt denne historien, slik at de kan bekrefte eller avkrefte om historien er lik som den de har hørt tidligere eller om den er annerledes. I blant er det noen deler av en historie som de kanskje ikke vil fortelle av flere grunner, for eksempel "mørke" sider, ting de ikke er stolte av. 

2) Gi en kildekritisk vurdering av følgende kilder:

Kildekritikk går ut på å finne ut hvor godt egnet en kilde er til å belyse en problemstilling.

• Hvem har skrevet kilden?
• Hvilke faglige kvalifikasjoner har opphavsmannen?
• Jo mer informasjon du finner om opphavsforhold (opphavsmann, tid, sted osv), jo mer kan du si om hvor egnet og troverdig den er som kilde.

Kilde 1: Dårlig kilde:

Dette er en side på VG hvor alle folk kan delta med sine meninger, noen er anonyme også slik at du ikke vet hvem dette er. Som regel er det ikke alder på noen av disse personene heller og folk kan skrive hva som helst, det skjer kanskje at det er en med riktig kunnskap som kommenterer, men dette er ikke en god eller troverdig kilde.

Kilde 2: Dårlig:

Denne presentasjonen er skrevet av en som heter Håvard Espejord. Det er mest sannsynlig en elev, fordi kildene er mamma, pappa, wikipedia, kosmos 10 som er en lærebok og diskusjonsside. På grunn av diskusjonssiden kan dette være en dårlig kilde, men samtidig så har personen brukt en lærebok også.

Kilde 3: God kilde:

Jeg tror at denne teksten igjen er skrevet av en elev fordi det er i fra wikispaces og det er en side elever bruker, navnet på forfatteren her er kanskje Historie3IFB. Men den eneste kilden som personen har skrevet ned til oppgaven er "Portal verdenshistorie etter 1750, 2. utgave, 2 opplag, 2008 Abrahamsen, Dyrvik m.m. Kapittel 20." Han refererer også til wikipedia sider om blant annet Trumandoktrinen, allikevel tror jeg dette er en kilde du kan bruke, men kan være greit å sammenlikne med andre kilder.

Kilde 4: Dårlig:

Daria.no er en side hvor studenter og elever legger ut oppgaver og henter sider, helt siden vi begynte på skolen har vi fått beskjed om IKKE å bruke Daria.no som kilde. Siden har en forfatter og mye av informasjonen er riktig, men i kommentarene er det fler personer som har funnet feil i kildene. Dette er ikke en så pålitelig kilde å bruke til oppgaver.

Kilde 5: God og trygg kilde:
Forfatteren av denne kilden er Inga Berntsen Rudi, når en trykker på navnet hennes nederst kommer det et avsnitt hvor det står hvem hun er og hva hun jobber med i tillegg til hennes arbeids bakgrunn. Hun har brukt blant annet wikipedia og globalis som kilder, men også en lærebok.


Jeg ville ikke brukt kilde 1, 2 eller 4, fordi dette er kilder som virker useriøse. Det er også elever som har skrevet det og to av kildene er diskusjonssider. Kildene som er oppgitt til oppgavene er ikke så trygge, spesielt "mamma og pappa".
Jeg kunne brukt kilde 5 og 3 fordi at kildene i bakgrunn er gode og jeg har vært inne å sett på dem, den ene inneholder også informasjon om forfatteren som viser at hun er seriøs.

Okkupasjonstida i Norge 1940 - 1945

Les igjennom Grimnes [et.al] (2008). “kapittel 15” i Tidslinjer 2 . Får du inntrykk av at nordmenns handlinger under okkupasjonstida fremstilles i et positivt lys, negativt lys eller balansert lys?
Etter å ha lest kapittelet vil jeg si at nordmenns handlinger blir framstilt i et noe variert lys, etter hvert som ting endret seg. I starten virker det som at landet er ganske samlet i kampen mot okkupasjonen. Regjeringen er helt i mot at landet skal overgi seg og kongen vil heller gå av enn å gi Quisling og NS makten i landet. Videre var mesteparten motstandere av NS, men det var en liten del som støttet dem, det å kjempe mot NS var farlig. De ble drept om de ble funnet, derfor virker det som at folket ble splittet. Mot slutten blir skillet tydelig beskrevet, spesielt om kvinnene som hadde vært sammen med tyske soldater. De ble dårlig behandlet etter okkupasjonens slutt, barna deres ble heller ikke godtatt. Det viser hvordan krigen og okkupasjonen klarte å splitte folket, og hvordan de som hadde støttet NS ble utstøtt. 
Det begynner positivt med et samlet motstands fylt land som står i mot okkupasjonen uansett, så endres det litt og folket begynner å splittes når landet ikke lenger kan stå i mot Tyskland. Til slutt blir nordmenn satt i et dårlig lys når de lar flere mennesker henrettes og dømmes på grunn av at de har støttet NS. Det er negativt med kvinnene som har fått barn med tyske soldater, men samtidig er det de som har hjulpet NS på andre måter, de var ikke uskyldige, de fortjente kanskje å bli straffet.

Les igjennom kildene i dette dokumentet. Skriv en liste over hvilke kilder som gir et positivt bilde av nordmenn under krigen og hvilke som gir et negativt bilde av nordmenn under krigen. Begrunn.
Sitatene som gir et positivt bilde av nordmennene er 1.
Ut av alle kildene vil jeg si at det bare er et sitat som er positivt og det er det første.
Om norsk motstand

«Det gikk ikke å knekke nordmennene. Vi trossa tyskerne og de norske forræderne på alle måter, spredte nyheter utafra som tyskerne ikke ville vi skulle få rede på, nekta skolebarn nazistisk opplæring, laga hemmelige organisasjoner som øvde seg i våpenbruk, og mange andre ting. Til slutt var det bygd opp en motstandsfront som omfatta hele landet.»

Vi ere en nasjon vi med, Aschehoug 1946

Dette sitatet viser at motstandsstyrken som ble bygd opp var sterk og omfattet hele landet. At de sto i mot alle nazistiske midler og hindret sine barn i å bli "nazifisert". Dette passer med de som var en del av Milorg. Det beskriver et samlet land som er villige til å stå sammen for ikke å bli okkupert.
De negative sitatene er 2, 3, 4, 5, 6, altså resten. De viser at nordmenn begynte raskt å jobbe sammen med tyskerne, til og med før okkupasjonen var klar. Det var ikke så mange som sto i mot tyskerne. De fleste norske soldatene meldte seg inn i NS og ikke inn i den norske hæren i England, med andre ord jobbet de med fienden. Norske politimenn gjorde også arrestasjoner av jødene og jobbet i fangeleirer hvor de tok livet av hundretusener av krigsfanger. Dette viser en helt annen side av historien enn hva man hører om.

Hva menes med “fortida er ikke hva den en gang var”?
At den fortida vi kjenner hvor Norge var motstandere av nazismen og kommunismen. At vi gjorde en god jobb under krigen og at alle var i mot Hitler ikke er sannheten. Fortida er ikke hva den en gang var, fordi at sannheten er at det var mange nordmenn som hjalp tyskerne under krigen, noen ved terror og andre med annet arbeid.

Drøft hvorvidt følgende sitat er historisk korrekt ved å trekke inn kildene under: ”Krigen hadde testet nordmenns moralske holdninger og de hadde bestått prøven.”
Etter å ha lest kildene vil jeg si at det kanskje er noe blandet, men hovedsaklig vil det være feil. Fordi det var så mange som deltok og hjalp tyskerne med varer de trengte. De fulgte ordrene om blant annet å drepe krigsfanger og deportere jødene ut av landet. 

De som jobbet i motstandsbevegelsen Milorg og de som var i den avsatte regjeringen var med på de allierte sin side, men det viser at de ikke hadde mye kontroll over hva som skjedde omkring i Norge. De som meldte seg inn i krigen i England og hjalp til med å sprenge tungtvanns anlegget på Rjukan, det er de som passer inn i den delen av historien vi kjenner til i dag. Det er de som passer med sitatets betydning.

Totalitære ideologier vinner oppslutning

• Hva er en ideologi?
  En ideologi er et system av ideer om hvordan samfunnet bør være, noen ideologier kan være nazismen og fascismen.
• Hva vil det si at nazismen og kommunismen var totalitære ideologier? (Hva er en totalitær ideologi?)
  Nazismen og kommunismen var totalitære ideologier. En totalitær ideologi kjennetegnes ved at den er antidemokratisk, de liker ikke demokrati. Det skal også bare være en som styrer, og det vil da være et førerdiktatur. I Tyskland var den ene som styrte Hitler og i Russland Lenin/Stalin. Ideologien sier at de skal ha total kontroll over samfunnet. Det vil si at de skal kontrollere politikken, økonomi, kultur, rett og slett hele livet til folket. De vil også bestemme hva de tenker og det kalles å være ensretting. Alle i landet skal bare bry seg om diktatoren, et punkt i en totalitær ideologi er intens persondyrking, at de på en måte skal tilbe eller se på diktatoren som en “gud”. I nazismen og kommunismen ble alle de som ikke støttet ideologiene enten drept, fengslet eller satt i arbeidsleirer. Slik kunne de ikke skade ideologien og makten.
• Hva er likhetene og forskjellene på de to ideologiene?
  Likhetene mellom nazismen og kommunismen var at begge ville ha total kontroll over samfunnet. Det var ingen andre som skulle ha en mening og ideologien skulle høre hjemme hos alle sammen. Ideologien skulle styre politikken, økonomien, propaganda og menneskenes liv og tanker. De skulle tenke slik som ideologien tilsa, ikke bare følge den. Begge lederne dannet partier som senere ble de som styrte landet og for å komme til makten drev med propaganda for ideologien sin. Ideologien ble innført i skolen også slik at de unge skulle lære den raskest mulig. Kunsten skulle representere ideologiene og ikke noe annet, derfor forbød de kunst som ikke passet slik de ville. En annen likhet var at de var antidemokratiske, alle som var demokrater ble fengslet, henrettet eller sendt i arbeidsleirer, all motstand skulle fjernes.
  Ulikhetene mellom disse ideologiene var at kommunistene ville lage en ny samfunnstype, men fascistene/nazistene var opptatt av det nasjonale i landet sitt, som språk og utseende. Nazismen var rasistisk og mente at de germanske var “ariene” den rene rasen av tyskere, i kommunismen var alle som var i landet en del av folket, ikke noen raseideologi. 
• Hva er likhetene og forskjellene på utviklingen i Tyskland og Sovjetunionen i mellomkrigstida?
  Likhetene mellom utviklingen er at begge landene var i dårlig tilstand etter 1.verdenskrig. Folket var misfornøyde, mange sultet og veldig mange var blitt drept. I begge landene begynte folket å tvile på de som styrte i landet deres. Derfor var folket veldig åpne for en forandring i landet, altså en forandring i styreformen.
  Ulikhetene er at kommunismen oppsto rett etter 1. verdenskrig. Kommunismen i Russland var en av årsakene til at nazismen oppsto, siden de oppmuntret til revolusjon og kommunistisk styre. Nazismen var starten på 2. verdenskrig, men den endte også med krigens slutt. Når krigen var over så ble Hitler drept og tidligere ble Mussolini drept, så både fascismen og nazismen forsvant, riktig nok ikke helt, siden det enda finnes noen nynazistiske grupper, men de ble ikke noen stor trussel. Kommunismen derimot forsvant ikke etter den andre krigen. Den ble større etter krigen og flere land fikk kommunisme som sin styreform i landet, blant annet China, Nord-Korea og Vietnam. Russland er enda et kommunistisk styre, men de har valg i landet.
• Hva kan forklare at flertallet av folket støttet de totalitære ideologiene?
  Det var nedgangstider i disse landene, de fleste levde i dårlige kår og mange var misfornøyde med styret i landet sitt. Derfor tror jeg at den løsningen de totalitære ideologiene ville gi virket interessante for mange. De sa at alle skulle få utdanning, landet sitt tilbake, det skulle bli flere jobber, Russland skulle trekkes ut av krigen. Det var mange gode grunner til å støtte ideologiene og ingen visste da at det skulle få så store konsekvenser for hele verden og spesielt landene som innførte denne styremåten. Jeg synes selv at det høres bedre ut med en stat hvor det loves bedre levekår for alle og mer rettigheter og jobber, enn med en stat hvor landet blir mindre fordi de ikke kan betale det de skal i krigserstatninger og hvor mange sulter. Økonomien skulle forbedres og landene skulle industrialiseres, derfor var dette en positiv tanke for folk på denne tiden. Spesielt når de i Russland egentlig ikke hadde noe demokratisk styre, men mer kapitalistisk styre og Tyskland hadde blitt tvunget til et demokratisk styre som ikke fungerte så bra. Da fikk partiene også støtte i fra folket, slik at de klarte å gjøre en forandring.
• De generelle årsakene til at nazistene kom til makten var blant annet at de allierte tvang Tyskland til å avsette keiseren sin, styret som Tyskland hadde før krigen fungerte ganske bra, men det republikanske styret som de måtte innsette fungerte aldri i Tyskland. Den økonomiske krisen som de hadde vært igjennom gjorde også at de ikke klarte å betale krigserstatninger og da gikk verdien på pengene ned. Etter at Versaillestraktaten ble underskrevet, ble også politikerne i landet upopulære fordi de påtok landet skylden for hele krigen. Noen av de utløsende årsakene var at arbeidsløsheten ble høy etter børskrakket hvor bankene gikk konkurs og mange mistet jobbene sine. Frykten for kommunistene var stor etter at de hadde prøvd seg på to kuppforsøk, deler av samfunnet fryktet et kommunistisk styre, derfor støttet de Hitler. Tysklandsindustriområde var Ruhr og i 1923 tok Frankrike over området da de ikke fikk så mange varer som traktaten tilsa. Da var Hitler en av de som mente at regjeringen burde avsettes. Når regjeringen ble avsatt var det mange små partier som prøvde å ta kontrollen, til slutt klarte Hitler det med sitt parti og slik kom nazistene til makten
• Hvilke antidemoktratiske partier vokste frem i mellomkrigstiden i Norge
• Det var blant annet på venstre og høyre side, og da var det Arbeiderpartiet og senere Norges Kommunistiske Parti. 
• Hvilke ideologier representerte de?
• Arbeiderpartiet representerte kommunismen en stund, men så meldte de seg ut og de som ville ha kommunismen dannet sitt eget parti. Partiet var på den kommunistiske siden sammen med  NS. 
• Hvor stor oppslutning fikk de?
• De fikk 40 % av stemmene.
• Hvordan ble Norge styrt under 2. verdenskrig?
• Under andre verdenskrig ble Norge styrt av den tidligere regjeringen, så ble den avsatt og NS med Quisling som leder tok over styringen etter at nazistene kom.
• Hva vil "nazifisering" si?
• Det vil si å utbre nazistenes ideologi og ønsker. De skulle vinne folkets stemmer slik at de kunne få støtte fra de også.
• Hva skjedde med norske jøder?
• De ble arrestert og satt i fangeleirer før de ble sendt til Tyskland. Noen klarte å rømme over til Sverige. Alt ble utført av tyskerne ved  hjelp av NS.

Hva er propaganda?

Propaganda er reklame som ble brukt under 1. og 2. verdenskrig, men også i mellomkrigstiden. Denne reklamen brukes til å spille på mottakernes følelser, både Hitler og Stalin brukte denne typen reklame som et middel for å overta makten i Tyskland og Russland/Sovjetunionen. Eksempler på slik propaganda er plakatene på side 246 i Tidslinjer 2. På begge plakatene blir de to "lederne" framstilte som store i forhold til resten av folket, det kan vise at de er mektige og gode ledere. Da kan folket bli påvirket til å eventuelt stemme på eller følge denne lederen. 
Det er et viktig virkemiddel nettopp fordi at det spiller på følelser som gjør at folket blir påvirket til å følge, kanskje de begynner å tenke slik som propaganda lederen vil. Også kan de ved hjelp av plakater vise hva de vil gjennomføre og hvorfor de skal bli ledere. 
Et demokratisk styre er basert på et folkevalgt styre. Folket kan da være med på å bestemme hvem som skal styre ved blant annet valg. Derimot i et diktatur styre er det en leder som har kontrollen over alt, denne personen har kanskje noen få personer som støtter og hjelper til med å utføre hans/hennes vilje. Et totalitært styre er et diktaturstyre, en leder som styrer alt. 
Kilde:
Tidslinjer 2, Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen og Skovholt.