I 1917 inngikk Russland en våpenhvile med Tyskland. De trekker seg ut av krigen fordi de har sin egen krig i landet sitt, borgerkrigen mellom kommunistene og de som støttet Tsaren. Tsar Nicolai. 2 og hele hans familie ble drept av kommunistene. Borgerkrigen ble til den Russiske revolusjonen som endte med at kommunismen tok over Russland og omdøpte det til Sovjetunionen, med Lenin som leder av landet. Hvorfor var 1. verdenskrig og tsarens svake styre en grunn til at den russiske revolusjonen oppsto?
En viktig årsak til den Russiske Revolusjonen var 1. verdenskrig. Tsaren hadde ikke en god militær makt, så soldatene han sendte inn i krigen var mer eller mindre bønder. Våpen hadde de heller ikke mye av, i en dokumentar sier en krigsveteran at ikke alle hadde sitt eget våpen. Når de løp ut for å slåss måtte de vente til en av de andre soldatene deres ble drept slik at de kunne ta deres våpen. De hadde gamle våpen, men dette var en moderne krig med gass og maskingevær så det holdt ikke stand mot det de slåss mot. Dette førte til at ekstremt mange soldater døde, de led mange tap og soldatene ble lei av krigen og misnøyen ble stor.
I landet ble det matmangel og sult, hele det russiske samfunnet begynte å falle sammen. Økonomien var dårlig og den tidligere Tsaren hadde ikke gjort en god jobb. I 1905 var det ett opprør i Petrograd, tsaren på denne tiden fjernet enhver som sa i mot ham, og her ble hæren bedt om å skyte mot alle demonstrantene, noe som førte til flere som streiket og begynte å gå i mot tsarens styre. Han hadde ikke lenger mye kontroll over hæren og flåten sin når de mistet troen på ham. De gjorde opprør fordi de ville ha demokrati, og til slutt måtte tsaren gå med på det.
Til slutt var de politiske forholdene i landet dårlige. De kunne ikke føre en krig og ikke styre samfunnet. Til og med kvinnene reagerte og gjorde opprør, men de ble ikke skutt på, hæren ville ikke skyte kvinner. Etter det kom kommunistene og de som enda hadde tro på tsaren i konfllikt og da startet borgerkrigen når de fikk vite at tsaren var død.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Den_russiske_revolusjon
http://no.wikipedia.org/wiki/Russlands_historie
Tidslinjer 2, verden og Norge, Grimnes med flere. 2008, H. Ascheoug & Co.
fredag 26. september 2014
torsdag 25. september 2014
Fortjente Tyskland skylden for 1. verdenskrig?
1914-1918, første verdenskrig. På den tiden var krigen den mest
katastrofale hendelsen som hadde hendt. Modige og ivrige soldater dro ut i
krigen, mange millioner soldater døde på markene ved øst og vest fronten og
noen heldige fikk vende hjem etter krigens ende. Når krigen var slutt var det
spesielt et land som fikk skylden for krigen, Tyskland. Hvem var det egentlig
som startet krigen? Hadde Tyskland egentlig skylden for 1.
verdenskrig?
Krigen var over når de amerikanske soldatene kom inn i krigen på ententemaktenes side, Tyskland overga seg og krigen var over. Etter krigen ble Versailles traktaten vedtatt, en fredsavtale hvor det sto at taperen av krigen skulle betale for krigen til de seirende landene. Tyskland som hadde noen oppmøtte i Versailles ble tvunget til å skrive under på avtalen, og den sa at de måtte betale til de andre landene for krigen og de måtte blant annet fjerne hæren og verneplikten i landet. Det var ikke bare Tyskland som fikk skylden, Østerrike-Ungarn ble også regnet med som ett av landene som medvirket til krigen. Var det ikke egentlig Østerike-Ungarn som startet krigen? Etter skuddene i Sarajevo så Østerike-Ungarn på Serbia som en trussel. Siden Østerike-Ungarn var i allianse med Tyskland, kontaktet de dem og fortalte deres bekymring for fred mellom dem og Serbia. Nå viser jeg til kilde 4 hvor den Østerike Ungarske keiseren utrykker bekymringen i ett brev: "Etter det fryktelige som nylig hendte i Bosnia, vil vel også du være overbevist om at det ikke lenger kan bli tale om en fredelig løsning på vår konflikt med Serbia, og at alle europeiske kongeliges ønske om fred vil være truet så lenge dette forbryterske styret i Beograd får eksistere ustraffet".
Dette er et tydelig tegn på at Østerike-Ungarn vil ha krig mot Serbia, men at de ikke klarer å gjøre det alene og derfor vil de ha med Tyskland på laget. Tyskland svarer og i kilde 5 sier de at de vil støtte Østerike-Ungarn i den avgjørelsen de tar: "Østerrike-Ungarn må avgjøre hva det skal gjøre for å ordne opp i sitt forhold til Serbia. Men hva Østerrike-Ungarn enn beslutter, kan de være sikre på at Tyskland vil støtte som allierte. Hvis en krig må bryte ut, heller nå enn om ett eller to års tid, når ententene [Storbritannia, Russland, Frankrike] er blitt sterkere."
I tillegg til at de vil støtte så sier de at det er bedre med en krig nå, med tanke på tilstanden til ententemaktene, at en krig må skje nå og ikke senere. Da ser man at Tyskland og Østerike-Ungarn er enige om at de vil ha krig, på bakgrunn av det er det naturligvis riktig at Tyskland fikk skylden.
Så må vi ta for oss hvem som først sier i fra om krigen. Det skjer ved at Østerrike-Ungarn gir Serbia et ultimatum, som er et krav som Serbia må oppfylle de ikke ønsker krig, eller i hvert fall tvangshandlinger for oppfyllelse av kravene. Serbia ser igjennom kravene og vet at de kan klare noen av dem, men de vil ikke rekke alle på den korte fristen de er tildelt. Serbia kan ikke stå i mot to land alene, derfor spør de Russland om støtte hvis det blir krig. I kilde 7 sier Serbia akkurat dette til Russland: "Vi er villige til å godta de krav fra Østerrike-Ungarn (ultimatium) som er forenlige med en uavhengig stats stilling, og likeså til å gjøre de innrømmelser som Deres Majestet rår oss til.(...) Men visse krav kan ikke etterkommes uten forandringer i vår lovgivning, og til det trenger vi tid. Vi har fått altfor kort frist, og når den er utløpt, kan vi bli overfalt av den østerriksk-ungarske hær som samles ved vår grense. Det vil ikke være mulig for oss å forsvare oss. Derfor anroper vi Deres Majestet om snarest mulig å komme oss til hjelp."
Vi vet da at Serbia spurte Russland om hjelp, ingen av de andre landene hadde begynt å mobilisere, men det gjorde Russland. Det var de som troppet opp sine hærer først og begynte å gjøre dem klare til kamp. Russland sin mobilisering gjorde også kanskje at krigen begynte tidligere siden sentralmaktene følte at mobiliseringen ble en trussel mot dem. Etter nyhetene om mobiliseringen så utroper Østerrike-Ungarn krig, så da har jo både Russland og Østerrike-Ungarn også skylden i at krigen begynte.
Så, hvem var det som egentlig startet 1. verdenskrig og skulle Tyskland hatt hele skylden? Jeg mener at det er flere som hadde skylden i at krigen startet. Hovedskylden ville jeg ha gitt til Østerrike-Ungarn, for det var de som ga Serbia en så kort frist på ultimatumet, og dro Tyskland inn i krigen. Om det ikke var for Frankrikes hat og Østerrike-Ungarns sammenfall ville de kanskje ha fått skylden. Samtidig var Russland litt for raske med mobiliseringen og det kan ha framskyndet krigen. Tilslutt så var Tyskland med på å starte krigen og brøyt under krigen Belgias nøytralitet sammen med Østerrike-Ungarn, det gjorde krigen større. Så for meg er det Østerrike-Ungarn, Russland og Tyskland som skulle hatt skylden sammen.
Kilder:
Krigen var over når de amerikanske soldatene kom inn i krigen på ententemaktenes side, Tyskland overga seg og krigen var over. Etter krigen ble Versailles traktaten vedtatt, en fredsavtale hvor det sto at taperen av krigen skulle betale for krigen til de seirende landene. Tyskland som hadde noen oppmøtte i Versailles ble tvunget til å skrive under på avtalen, og den sa at de måtte betale til de andre landene for krigen og de måtte blant annet fjerne hæren og verneplikten i landet. Det var ikke bare Tyskland som fikk skylden, Østerrike-Ungarn ble også regnet med som ett av landene som medvirket til krigen. Var det ikke egentlig Østerike-Ungarn som startet krigen? Etter skuddene i Sarajevo så Østerike-Ungarn på Serbia som en trussel. Siden Østerike-Ungarn var i allianse med Tyskland, kontaktet de dem og fortalte deres bekymring for fred mellom dem og Serbia. Nå viser jeg til kilde 4 hvor den Østerike Ungarske keiseren utrykker bekymringen i ett brev: "Etter det fryktelige som nylig hendte i Bosnia, vil vel også du være overbevist om at det ikke lenger kan bli tale om en fredelig løsning på vår konflikt med Serbia, og at alle europeiske kongeliges ønske om fred vil være truet så lenge dette forbryterske styret i Beograd får eksistere ustraffet".
Dette er et tydelig tegn på at Østerike-Ungarn vil ha krig mot Serbia, men at de ikke klarer å gjøre det alene og derfor vil de ha med Tyskland på laget. Tyskland svarer og i kilde 5 sier de at de vil støtte Østerike-Ungarn i den avgjørelsen de tar: "Østerrike-Ungarn må avgjøre hva det skal gjøre for å ordne opp i sitt forhold til Serbia. Men hva Østerrike-Ungarn enn beslutter, kan de være sikre på at Tyskland vil støtte som allierte. Hvis en krig må bryte ut, heller nå enn om ett eller to års tid, når ententene [Storbritannia, Russland, Frankrike] er blitt sterkere."
I tillegg til at de vil støtte så sier de at det er bedre med en krig nå, med tanke på tilstanden til ententemaktene, at en krig må skje nå og ikke senere. Da ser man at Tyskland og Østerike-Ungarn er enige om at de vil ha krig, på bakgrunn av det er det naturligvis riktig at Tyskland fikk skylden.
Så må vi ta for oss hvem som først sier i fra om krigen. Det skjer ved at Østerrike-Ungarn gir Serbia et ultimatum, som er et krav som Serbia må oppfylle de ikke ønsker krig, eller i hvert fall tvangshandlinger for oppfyllelse av kravene. Serbia ser igjennom kravene og vet at de kan klare noen av dem, men de vil ikke rekke alle på den korte fristen de er tildelt. Serbia kan ikke stå i mot to land alene, derfor spør de Russland om støtte hvis det blir krig. I kilde 7 sier Serbia akkurat dette til Russland: "Vi er villige til å godta de krav fra Østerrike-Ungarn (ultimatium) som er forenlige med en uavhengig stats stilling, og likeså til å gjøre de innrømmelser som Deres Majestet rår oss til.(...) Men visse krav kan ikke etterkommes uten forandringer i vår lovgivning, og til det trenger vi tid. Vi har fått altfor kort frist, og når den er utløpt, kan vi bli overfalt av den østerriksk-ungarske hær som samles ved vår grense. Det vil ikke være mulig for oss å forsvare oss. Derfor anroper vi Deres Majestet om snarest mulig å komme oss til hjelp."
Vi vet da at Serbia spurte Russland om hjelp, ingen av de andre landene hadde begynt å mobilisere, men det gjorde Russland. Det var de som troppet opp sine hærer først og begynte å gjøre dem klare til kamp. Russland sin mobilisering gjorde også kanskje at krigen begynte tidligere siden sentralmaktene følte at mobiliseringen ble en trussel mot dem. Etter nyhetene om mobiliseringen så utroper Østerrike-Ungarn krig, så da har jo både Russland og Østerrike-Ungarn også skylden i at krigen begynte.
Hvorfor fikk bare Tyskland skylden? Når krigen endte så var Tyskland enda et
land, Østerrike-Ungarn var ikke lenger et land, men delt opp i mange mindre
land, blant annet Tsjekkoslovakia, Østerrike og Ungarn. Derfor måtte ikke
Østerrike-Ungarn betale for de var ikke lenger noe land og de kunne ikke
straffe alle de nye landene siden det ikke var deres feil. Det samme skjedde
med det Osmanske riket som også var på sentralmaktenes side, riket ble delt opp
i flere land, blant annet i Tyrkia. I Versailles hadde ikke USA noen planer om
at Tyskland skulle få den store krigserstatningen som de fikk, det var
hovedsakelig Frankrike, men også Storbritannia som bestemte det. Frankrike var
redde for at de skulle bli så mektige at de kunne angripe dem igjen. Allikevel,
Tyskland var ikke glad for det, en kilde som viser det er i fra den tyske
utenriksministerens uttalelse: “Vi vet at
de tyske våpens makt er brutt. Vi kjenner den hatets makt som her trer oss i
møte. Og vi har hørt det lidenskapelige krav at seierherrene både vil la oss
betale som tapere og straffe oss som skyldige.(...)Det blir forlangt av oss at
vi skal bekjennes oss som de eneste skyldige i krigen. En slik tilståelse ville
i min munn være en løgn.”
Vi ser tydelig at Tyskland ble tvunget til å skrive under, som en av de
eneste gjenstående maktene på sentral siden. Så, hvem var det som egentlig startet 1. verdenskrig og skulle Tyskland hatt hele skylden? Jeg mener at det er flere som hadde skylden i at krigen startet. Hovedskylden ville jeg ha gitt til Østerrike-Ungarn, for det var de som ga Serbia en så kort frist på ultimatumet, og dro Tyskland inn i krigen. Om det ikke var for Frankrikes hat og Østerrike-Ungarns sammenfall ville de kanskje ha fått skylden. Samtidig var Russland litt for raske med mobiliseringen og det kan ha framskyndet krigen. Tilslutt så var Tyskland med på å starte krigen og brøyt under krigen Belgias nøytralitet sammen med Østerrike-Ungarn, det gjorde krigen større. Så for meg er det Østerrike-Ungarn, Russland og Tyskland som skulle hatt skylden sammen.
Kilder:
Dokument “Hvem sin
skyld var 1. verdenskrig?”
Lærebok: Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen
og Skovholt, “Tidslinjer 2, verden og
Norge, Historie Vg3”, 2008 H.Aschehoug & Co.
Versaillestraktaten:
http://no.wikipedia.org/wiki/Versaillestraktatenfredag 19. september 2014
18. september lekse Årsaker til 1. ww
Oppgave B: Årsaker til 1. verdenskrig:
Hva er årsakene til at 1. verdenskrig brøt ut? Det er egentlig flere årsaker til at krigen brøt ut. Blant annet skuddene i Sarajevo som spilte en stor rolle, men på en måte tror jeg at det kunne ha blitt en krig uten den hendelsen også. Fordi at på den tiden så var det flere land som begynte å synes at det gikk litt tregt og at ingen ting skjedde, de mente at det hadde vært for fredelig en periode. Dette gjaldt mest de som da var ganske store makter, England, Frankrike, Tyskland og Russland.
På en måte tror jeg at disse maktene nå ville ha en krig for å vise frem sin hær og sine våpen, det skulle bli en maktkamp hvor den sterkeste skulle vinne. I løpet av krigen ser en at det var jevnt mellom maktene, at de var omtrent like sterke. Det var nødvendigvis ikke meningen at det skulle bli en så stor krig, de fleste mente at sitt land ville vinne lett, men da når det ikke gikk ble krigen større og de hentet inn flere soldater fra koloniene sine. Det var også alliansene som gjorde krigen større ved at de dro inn land fordi det var slik "reglene" var. Jeg vil si at hovedårsaken når en ser bort fra skuddene i Sarajevo var maktkampen.
Kilder:
"Tidslinjer 2, verden og Norge, historie Vg3", Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, H. Aschehough & Co. (W. Nygaard) 2008
Hva er årsakene til at 1. verdenskrig brøt ut? Det er egentlig flere årsaker til at krigen brøt ut. Blant annet skuddene i Sarajevo som spilte en stor rolle, men på en måte tror jeg at det kunne ha blitt en krig uten den hendelsen også. Fordi at på den tiden så var det flere land som begynte å synes at det gikk litt tregt og at ingen ting skjedde, de mente at det hadde vært for fredelig en periode. Dette gjaldt mest de som da var ganske store makter, England, Frankrike, Tyskland og Russland.
På en måte tror jeg at disse maktene nå ville ha en krig for å vise frem sin hær og sine våpen, det skulle bli en maktkamp hvor den sterkeste skulle vinne. I løpet av krigen ser en at det var jevnt mellom maktene, at de var omtrent like sterke. Det var nødvendigvis ikke meningen at det skulle bli en så stor krig, de fleste mente at sitt land ville vinne lett, men da når det ikke gikk ble krigen større og de hentet inn flere soldater fra koloniene sine. Det var også alliansene som gjorde krigen større ved at de dro inn land fordi det var slik "reglene" var. Jeg vil si at hovedårsaken når en ser bort fra skuddene i Sarajevo var maktkampen.
Kilder:
"Tidslinjer 2, verden og Norge, historie Vg3", Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, H. Aschehough & Co. (W. Nygaard) 2008
mandag 15. september 2014
1. verdenskrig: Krigens skjønnhet og sorg
Kildekritikk:
Når vi bruker dagbøker, brev og memoarer som kilder er det viktig å tenke på at dette kan være personlig. I brev vil du ofte se at det er mye som er sensurert bort fordi at det ikke var akseptabelt å skrive det. Eksempler kan være brev fra 1. verdenskrig hvor familier har fått sensurerte brev, hvor det som ikke var lovlig å skrive er stryket ut eller klusset til med sort farge. Noen ganger kunne det gå så langt at de ikke en gang fikk brevene, at de ble konfiskerte og ikke sendt til familiene.
Dagbøker kan være mye mer personlig og han/hun som skrev det måtte ikke nødvendigvis skrive sannheten. Personen kunne i vishet skrive løgner fordi det mest sannsynlig skulle bli lest senere av andre personer. Bøkene kunne være partisk skrevet.
Det kunne også memoarer være. Med memoarer så må en være mer forsiktig fordi det er tekster som noen har skrevet i senere tid, hvor de skriver det de husker. Av egen erfaring er ikke nødvendigvis alt en husker helt riktig så da må en bruke flere kilder for å bekrefte det.
Mikrohistorie:
Det er historiene til personer som er inne i for eksempel en verdenskrig. Hva de personene har opplevd, sett og vært med på.
Makrohistorie:
Det er den store historien, med andre ord, historien som selve krigen. Hvilke land som var med og hvordan det gikk med landene i ettertid.
Oppgave B: Rafael:
Rafael var 36 år fra Venezuela. Han var en eventyrer som reiste mye rundt og når 1. verdenskrig kom så prøvde han å verve seg inn i flere hærer. Til slutt kommer han inn i den Osmanske hæren hvor han blir en offiser. Før han blir tatt inn i den Osmanske hæren så prøver han å verve seg inn i blant annet den Belgiske, Franske og Russiske hæren.
Han opplever Armenia krigen mot Russland, hvor han opplever at de fineste verker de har knuses. Han er også med på en massakre av armenske opprørere og folk, og er vitne til massedrap av kristne, noe som da bekymret han, siden han var kristen. Han var på det tapende laget under krigen.
Fra den armenske krigen:
I følge kilder om den armenske krigen så stemmer mye av det Rafael opplevde. Det er sant at massedrapet skjedde og at de tapte hardt i krigen mot Russland, men at de også klarte å ta noen områder tilbake mot slutten av krigen, fordi Russland tapte i andre områder og måtte flytte hæren sin videre. I mikroperspektivet så står det at det massemordet som hendte i Armenia ble utført av de som styrte landet da, både av de tyrkiske lederne, men også i konflikter mellom menneskene i landet, en kan få et inntrykk av at det var en type borgerkrig innenfor armenias grenser. Makro gir mer av det store bildet, de var med i krigen og kjempet mot Russland. At alle i landet kjempet sammen og at alle tok i mot konsekvensene av tapene og seierne deres. Slik at makro og mikro forteller et noe forskjellig bilde av hva som skjedde under krigen.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Folkemordet_p%C3%A5_armenerne
"Krigens skjønnhet og sorg" av Peter Englund
Folkets århundre (BBC) -episode 2 Killing Fields
Når vi bruker dagbøker, brev og memoarer som kilder er det viktig å tenke på at dette kan være personlig. I brev vil du ofte se at det er mye som er sensurert bort fordi at det ikke var akseptabelt å skrive det. Eksempler kan være brev fra 1. verdenskrig hvor familier har fått sensurerte brev, hvor det som ikke var lovlig å skrive er stryket ut eller klusset til med sort farge. Noen ganger kunne det gå så langt at de ikke en gang fikk brevene, at de ble konfiskerte og ikke sendt til familiene.
Dagbøker kan være mye mer personlig og han/hun som skrev det måtte ikke nødvendigvis skrive sannheten. Personen kunne i vishet skrive løgner fordi det mest sannsynlig skulle bli lest senere av andre personer. Bøkene kunne være partisk skrevet.
Det kunne også memoarer være. Med memoarer så må en være mer forsiktig fordi det er tekster som noen har skrevet i senere tid, hvor de skriver det de husker. Av egen erfaring er ikke nødvendigvis alt en husker helt riktig så da må en bruke flere kilder for å bekrefte det.
Mikrohistorie:
Det er historiene til personer som er inne i for eksempel en verdenskrig. Hva de personene har opplevd, sett og vært med på.
Makrohistorie:
Det er den store historien, med andre ord, historien som selve krigen. Hvilke land som var med og hvordan det gikk med landene i ettertid.
Oppgave B: Rafael:
Rafael var 36 år fra Venezuela. Han var en eventyrer som reiste mye rundt og når 1. verdenskrig kom så prøvde han å verve seg inn i flere hærer. Til slutt kommer han inn i den Osmanske hæren hvor han blir en offiser. Før han blir tatt inn i den Osmanske hæren så prøver han å verve seg inn i blant annet den Belgiske, Franske og Russiske hæren.
Han opplever Armenia krigen mot Russland, hvor han opplever at de fineste verker de har knuses. Han er også med på en massakre av armenske opprørere og folk, og er vitne til massedrap av kristne, noe som da bekymret han, siden han var kristen. Han var på det tapende laget under krigen.
Fra den armenske krigen:
I følge kilder om den armenske krigen så stemmer mye av det Rafael opplevde. Det er sant at massedrapet skjedde og at de tapte hardt i krigen mot Russland, men at de også klarte å ta noen områder tilbake mot slutten av krigen, fordi Russland tapte i andre områder og måtte flytte hæren sin videre. I mikroperspektivet så står det at det massemordet som hendte i Armenia ble utført av de som styrte landet da, både av de tyrkiske lederne, men også i konflikter mellom menneskene i landet, en kan få et inntrykk av at det var en type borgerkrig innenfor armenias grenser. Makro gir mer av det store bildet, de var med i krigen og kjempet mot Russland. At alle i landet kjempet sammen og at alle tok i mot konsekvensene av tapene og seierne deres. Slik at makro og mikro forteller et noe forskjellig bilde av hva som skjedde under krigen.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Folkemordet_p%C3%A5_armenerne
"Krigens skjønnhet og sorg" av Peter Englund
Folkets århundre (BBC) -episode 2 Killing Fields
søndag 7. september 2014
PlayDiplomacy.com
Diplomacy var ett veldig mormomt spill, hvor vi spilte som Tyskland.
Siden vi ikke visste hva slags spill det var og heller ikke hvordan vi spilte, derfor hadde vi ingen konkret plan, men den ble til å forstå spillet og ha det moro.
Vi hadde en allianse med Frankrike i starten, men etter en stund begynte de å vike fra avtalen, Østerrike-Ungarn hadde vi også med, så kom Italia og ville ha allianse, så vi var med de også, men da gikk vi inn i Østerrike-Ungarn, og Russland ville ha en avtale, men det ble ikke noe av. Så etter en stund begynte vi å gjøre det som passet oss best både med og uten alliansene. Så alliansene våre var egentlig bare der til pynt og vi fulgte dem som det selv passet oss. Alliansene våre var ikke spesiellt like som under 1. verdenskrig, Tyskland var med Østerrike-Ungarn. Vi var med Østerrike-Ungarn en liten stund, men vi brøyt med de og var med Frankrike og senere Italia.
Jeg tror at landet som klarte seg best enten var Frankrike eller Tyrkia/Osmanske riket, fordi de tok over store deler, men vi gjorde det egentlig ikke så dårlig heller. Landet som gjorde det dårligst var kanskje Østerrike-Ungarn eller Italia, det kan ha noe med alliansene de lagde, ellers vet jeg ikke.
Tyskland i virkeligheten ble angrepet av Frankrike, Russland, England... osv. Men i spillet så gjorde vi det overraskende bra, siden vi klarte å ta over, samtidig som at vi klarte å holde unna de fleste angrep mot oss.
I spillet så kan det hende at landene som ikke gjorde det så bra hadde problemer med å forstå spillet, slik at det da var vanskelig å lage allianser med de rette landene. I virkeligheten hadde de tapende landene store makter mot seg, blant annet Tyskland var omringet av Russland og Frankrike, i tillegg til at Storbritannia kom inn fra Frankrike og den tyske kysten. Sentralmaktene mistet også noen av sine allierte grunnet at de byttet til ententemaktene, blant annet Italia. Mot slutten var det USA sin ankomst som gjorde at ententemaktene måtte gi opp, derfor gjorde ententemaktene det bra i krigen.
Siden vi ikke visste hva slags spill det var og heller ikke hvordan vi spilte, derfor hadde vi ingen konkret plan, men den ble til å forstå spillet og ha det moro.
Vi hadde en allianse med Frankrike i starten, men etter en stund begynte de å vike fra avtalen, Østerrike-Ungarn hadde vi også med, så kom Italia og ville ha allianse, så vi var med de også, men da gikk vi inn i Østerrike-Ungarn, og Russland ville ha en avtale, men det ble ikke noe av. Så etter en stund begynte vi å gjøre det som passet oss best både med og uten alliansene. Så alliansene våre var egentlig bare der til pynt og vi fulgte dem som det selv passet oss. Alliansene våre var ikke spesiellt like som under 1. verdenskrig, Tyskland var med Østerrike-Ungarn. Vi var med Østerrike-Ungarn en liten stund, men vi brøyt med de og var med Frankrike og senere Italia.
Jeg tror at landet som klarte seg best enten var Frankrike eller Tyrkia/Osmanske riket, fordi de tok over store deler, men vi gjorde det egentlig ikke så dårlig heller. Landet som gjorde det dårligst var kanskje Østerrike-Ungarn eller Italia, det kan ha noe med alliansene de lagde, ellers vet jeg ikke.
Tyskland i virkeligheten ble angrepet av Frankrike, Russland, England... osv. Men i spillet så gjorde vi det overraskende bra, siden vi klarte å ta over, samtidig som at vi klarte å holde unna de fleste angrep mot oss.
I spillet så kan det hende at landene som ikke gjorde det så bra hadde problemer med å forstå spillet, slik at det da var vanskelig å lage allianser med de rette landene. I virkeligheten hadde de tapende landene store makter mot seg, blant annet Tyskland var omringet av Russland og Frankrike, i tillegg til at Storbritannia kom inn fra Frankrike og den tyske kysten. Sentralmaktene mistet også noen av sine allierte grunnet at de byttet til ententemaktene, blant annet Italia. Mot slutten var det USA sin ankomst som gjorde at ententemaktene måtte gi opp, derfor gjorde ententemaktene det bra i krigen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)