Mellomkrigstiden: Sovjetunionen og Kommunismen sammenlignet med Tyskland og Nazismen

Oppgave A: Mellomkrigstida, Russland, kommunismen og nazisme/fascisme:

Mellomkrigstida er i fra slutten av 1. verdenskrig til begynnelsen av 2. verdenskrig, og det foregikk mange endringer i Russland på denne tiden. Den russiske revolusjonen var en hoved hendelse, siden det førte til avsettelsen av tsaren. Etter at tsaren ble drept så ble det også en borgerkrig mellom de som hadde støttet tsaren og de som hadde begynt å tvile på tsaren, mange av dem var tilhengere av kommunismen som hadde begynt å blomstre opp. Mesteparten av Russlands befolkning var bønder og bare en liten del var adelige, men de hadde all styring og fikk alt de trengte. Kommunist partiet i ledelsen av Vladimir. I. Lenin var det eneste partiet som ville gi bøndene de samme rettighetene som alle andre i landet hadde. Kommunisme gikk altså ut på at arbeiderne skulle komme høyere opp i samfunnet. Dette klarte de den 7. november, da gjorde Bolsjevikene et kupp og tok over makten, det er dette som kalles oktoberrevolusjonen, siden de fulgte en annen kalender, den julianske, enn hva vi gjør, den gregorianske. Borgerkrigen kom og det bekymret de andre landene i Europa seg over og støttet antikommunistene, men det hjalp ikke, i løpet av 1921 vant Bolsjevikene borgerkrigen. Kommunistene ønsket en verdensrevolusjon, de byttet navn til Sovjetunionen, men verdensrevolusjonen kom aldri. Kommunistpartiet ble landets eneste parti og alle som var i mot ble henrettet eller fengslet. Samfunnet skulle endres fra hovedsakelig jordbruk til industri, siden Karl Marx mente at det var nøkkelen til et suksessfylt land. Alle forsøk på revolusjoner i andre land ble stoppet før de ble et problem. I 1922 ble Lenin syk og døde etter to år, hans etterfølger ble Josef Stalin. Stalin forandret mye, han begynte med industrialiseringskampanjen sin og ingen andre kunne lenger si å mene noe, han var enestyrer i landet. I årene 1930-1955 kalles Stalinismen. Han sendte alle som var i mot ham til arbeidsleirer, i fengsel eller fikk dem henrettet. Alle tidligere politikere ble drept i skjul slik at ingen skulle kunne stoppe ham.  I 1990 gikk Sovjetunionen i oppløsning.
Fascismen oppsto i Italia med Benito Mussolini, Nazismen oppsto i Tyskland med Adolf Hitler. Disse to var ganske like, men det var en forskjell. Fascismen og Mussolini tok vare på alle italienere, alle som snakket italiensk var velkomne. I nazismen var det bare de rene tyskerne som var gode nok, de var veldig rasistiske. De ariske rasene var blonde i håret og hadde blåe øyne, disse var godkjente i nazistenes øyne, resten var ikke ordentlige folk. Jødene var de mest forhatte, derfor fikk vi antisemittismen, jødehatet. I fascismen var alle italienere godkjente, raser var ikke viktig, men det var det i nazismen. Nazismen var en av grunnene til at andre verdenskrig brøt ut. Fiender ble forfulgt og henrettet eller fengslet i begge ideologiene og Hitler ville ha krig, derfor rustet han opp landet. 23. mars 1919 ble fascistpartiet stiften og Mussolini hadde makten i Italia til 1943 når han ble styrtet, Italia byttet side og Tyskland mistet en alliert. Hitler tok makten i Tyskland, men han ble først fengslet, deltok i flere partivalg og så klarte han å ta makten ved å spille på tapene etter 1. verdenskrig og straffen de hadde fått. Kommunistene ble kastet i fengsel eller sendt til konsentrasjonsleirer, det samme med sosialistene. Når Hitlers makt var i gang ble all mostand fjernet og krystallnatten kom. Jødeforfølgelse, 9-10 november 1938, knuste butikkvinduer, drap av jøder og ødeleggelse av synagoger.
Oppgave B: 1. Hva menes med at Den russiske revolusjonen var et vendepunkt i historien?
Den russiske revolusjonen var et vendepunkt i historien fordi, folket i landet var de første som gjorde noe for ikke å bli undertrykt av overklassen lenger. Bolsjevikene var de første til å gjøre et opprør mot de etablerte sterkt nok til å forandre på levekårene og styreformen i landet. De var på en måte forbilde for folk som Hitler og Mussolini, noe som var negativt. Allikevel klarte de å begynne med noe positivt, en industriell revolusjon i Russland og et vendepunkt i historien vår. Jeg tror at det hadde endt bedre for russerne om Lenin ikke hadde dødd så tidlig, for etter hva jeg har lest generelt om det kommunistiske styret var han en “snillere” leder enn hva Stalin var.
2. Hvorfor mener Carr at den både vil bli sett på som “en milepæl i menneskehetens frigjøring fra fortidens undertrykkelse" (noe bra) og "en forbrytelse og katastrofe” (noe fælt)? Finn eksempler som kan støtte de to synspunktene.
Det var en bra hendelse, fordi dette var første gang at bondeklassen og arbeiderklassen turte å stå fram for sine rettigheter, og at det førte til at de fikk et noe bedre liv og at de ikke lenger var under klassene over dem. De fikk flere jobber siden landet ble industrialisert, fabrikker, jernbaner og båter ble laget. Bøndene fikk mer jord til å dyrke i, mer kostnadsfritt enn når de hadde jobbet for “adelsfolkene”. Jenter fikk også lov til å arbeide og ta utdanning, det samme gjaldt for menn, de fikk også bedre utdanning.

I selv om dette var en positiv hendelse i historien vår, så var dette grunnlaget for fascismen og nazismen og alt som fulgte med disse ideologiene. Blant annet Holocaust, jødeforfølgelsen. Under oppbygningen av det kommunistiske styret ble mange uskyldige drept, blant annet politikere, folk i overklassen og alle som hadde noe i mot det kommunistiske styret. Det hadde kanskje ikke blitt noen nazisme og fascisme og den russiske revolusjonen ikke hadde oppstått, men det kan vi ikke vite.
Kilder:
Tidslinjer 2, Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt. H.Ascheough & CO, 2008.
30 min Dokumentar (Folkets århundre)